Lærer er en profesjon. Hvorfor er det min forbanna plikt å gjøre jobben?

Jeg kjenner på noe som jeg nesten vil kalle et læringstraume. Fordi jeg hatet matematikk på skolen.

Ikke bare syntes jeg det var kjedelig. Jeg hadde et ganske anstrengt forhold til hele faget. Følelsen av ikke å forstå gjorde at matematikk fort ble forbundet med frustrasjon.

Likevel gikk det ganske bra med meg.

Jeg har en mastergrad fra NTNU.

Nå har jeg selv barn som går på skolen og siden de har lekser, må jeg forklare, motivere og forstå hvorfor barnet mitt ikke forstår.

Og helst skal jeg gjøre det på riktig måte.

Nå skal lærerutdanningen endres

Konfliktnivået øker, og jeg opplever at barnet mitt forbinder læring med mas og press. Jeg føler meg utilstrekkelig. Og så føler jeg at vi som foreldre må engasjere oss enda mer. Det er kanskje ikke så rart at både barn og foreldre blir slitne?

Foreldre har selvfølgelig et ansvar for barnas skolegang. Men det er forskjell på å være en støttende forelder og å være skolens forlengede undervisningsarm.

Jeg jobber selv med studenter som skal bli lærere. Jeg ser hvor mye som ligger bak det å kunne undervise et barn. Fagkunnskap er én ting. Pedagogikk er noe annet. Så kommer klasseledelse, relasjonsarbeid, tilpasset opplæring, lese- og skriveopplæring, og matematikkdidaktikk.

Jeg vil påstå at etter fem år med studier burde de være langt bedre kvalifisert enn meg til å drive undervisning. Og jeg vil også kunne si:

«Dette forstår jeg faktisk ikke. Dette er læreren din bedre kvalifisert til å hjelpe deg med.»

Det burde ikke være et uttrykk for manglende foreldreansvar. Det burde være en erkjennelse av at kompetanse betyr noe. Likevel blir vi minnet på at det er vår "forbannede plikt" at undervisningen skal fortsette hjemme.

Profesjonsutdanning er noe jeg stadig kommer tilbake til når jeg hører denne debatten.

For når barnet mitt har vondt i en tann, sender jeg det til tannlegen. Jeg minner om tannpuss og kjøper tannkrem. Men ingen forventer at jeg skal lære meg å bore.

Og hvis barnet trenger helsehjelp, så gjør jeg selvfølgelig min del som forelder, men er ikke sykepleier eller lege.

Undersøkelse: Elever er stadig svakere i lesing og matematikk

Jeg har selv brukt år på høyere utdanning. Det har lærerne også, og jeg vil gjerne hjelpe med leksene når jeg kan, men jeg vil ikke late som om jeg er lærer.

Det er det faktisk noen andre som har utdannet seg til.