leder
Det skrevne ord har havnet i miskreditt – hva som må gjøres
Forskere, forfattere, politikere og journalister mistenkes, dels med rette, for å overlate det skrevne ord til språkmodeller. En strukturell krise er under utvikling. Det siste man skal gjøre nå, er ingenting.
Pangram anvendes til å avsløre KI-generert tekst. Den hevdes å ha høy treffprosent, men det har kommet innvendinger.
Ill. fra Pangrams hjemmeside
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Et nytt verktøy for deteksjon av KI-generert tekst, Pangram, har vært anvendt av Manifest Media på tidligere NRK-kommentatorer. Straks etter ble forsker og Nobelkomitemedlem Asle Toje testet på tilsvarende vis. Så gjorde Aftenposten det samme med forslag lagt fram i Stortinget siste tolv måneder fra samtlige partier, og fant at mer enn 1 av 3 forslag inneholdt KI–generert tekst.
Pangram gir svar på hvilke deler av teksten som sannsynligvis er KI-generert, og hvilke deler som er skrevet av mennesker. Som kontroll har verktøyet blitt anvendt på tekster skrevet før språkmodeller ble allment tilgjengelige.
Bruken av Pangram har møtt motbør. Blant annet Petter Bae Brandtzæg, som i sin tid beskyldte Toje for å ha har latt språkmodeller skrive tekst for seg, advarer i en debattråd mot å trekke for bastante konklusjoner. Også Morgenbladets Hanne Østli Jacobsen har sine reservasjoner.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Men vi vet nok til å slå fast at svært mange som lever av og for det skrevne ord velger minste motstands vei. Stadig flere overlater stadig mer av skrivingen til språkmodeller. Det gjelder også forfattere.
Hvilke følger får dette?
«Forskning er i ferd med å bli meningsløs.» Slik konkluderer professor i teoretisk fysikk ved Uppsala universitet, Ulf Danielsson, i en kronikk i Svenska Dagbladet. «Majoriteten av alla forskningsartiklar riskerar att inte fylla någon funktion ens när de skrivs – på grund av AI», fortsetter han.
Her hjemme har alarmen gått for lengst i Forskningsrådet. «KI – er forskningssøknadenes tid forbi», spurte blant annet direktør Mari Sundli Tveit under Arendalsuka.
Forskingsledere, forlagsredaktører politiske partier, avisredaktører: Hva kan vi gjøre? Grunnen beveger seg under føttene våre, vi må likevel forsøke å banke ned noen gjerdestolper som står seg, en stund i hvert fall. For undertegnedes del ser dette forsøket slik ut:
«Kjære leser. Kunstig intelligens i form av språkmodeller tas i stadig mer omfattende bruk til generering av tekst i ulike former. Feltet er i en rivende utvikling. Det setter redaktørstyrte medier overfor følgende utfordring: Hvordan opprettholde og utvikle den redaksjonelle kontrollen over journalistikken, samtidig som vi tar i bruk bredden i potensialet som KI frambyr?
UAs redaksjon anvender KI i sitt journalistiske forarbeid, fra innsamling, siling og systematisering av data til utvikling og strukturering av artikler. Språkmodeller brukes til transkribering av intervjuer samt til oversettelser mellom språk. Språkmodeller kan også anvendes til å foreslå innspill til tekst.
En journalists funksjon er å rapportere. Vi beskriver hendelser, vi intervjuer personer og referer hva de sier. Journalister genererer ikke opplysninger, vi innhenter, verifiserer og videreformidler dem. I denne konteksten skal KI-generert tekst behandles som enhver annen kilde: Med et kritisk blikk. Derfor kopierer UAs journalister ikke inn tekst i manus vi vet er KI-generert.
All redaksjonell tekst som publiseres er ført inn i manus av journalisten som står på byline.
UA tillater ikke publisering av fotorealistiske illustrasjoner generert ved hjelp av KI.
Dersom ytringer sendt til redaksjonen inneholder KI–generert tekst eller annet materiale, skal dette opplyses ved innsending. I tvilstilfeller vil redaksjonen kunne ta kontakt med avsender. Universitetsavisa publiserer ikke tekster der avsenderen i realiteten er erstattet av en KI-tjeneste.»
