De beste skolene gir ett til to skoleår mer enn de dårligste

En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som ble offentliggjort torsdag viser at på det meste utgjør forskjellene ett til to skoleår med læring. Det er første gang det er gjennomført en nasjonal kartlegging av skolebidrag.

– Hvilken kommune du bor i og hvilken skole du går på, har mye å si for hvor mye du lærer på skolen. Slik bør det ikke være, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en kommentar.

SSB-undersøkelsen er gjort på oppdrag for Kunnskapsdepartementet.

Får ett-to skoleår mer

Over halvparten av skolene og kommunene ligger på landsgjennomsnittet. Rundt 20 prosent av skolene ligger over, mens 20-25 prosent av skolene ligger under snittet.

De skolene som bidrar mest til elevenes læring fra 5. til 7. klasse og på ungdomsskolen, gir elevene over ett skoleår mer læring enn de svakeste. For de yngste elevene utgjør forskjellen på det meste to skoleår, selv om resultatene må tolkes noe mer forsiktig for disse trinnene, opplyser SSB.

Moen skole i Gran kommune, Krapefoss skole i Moss og Bygestad skule i Gaular var blant skolene som løftet elevene mest på småskoletrinnet i løpet av forrige skoleår (2014/15), viser oversikten. På mellomtrinnet var det blant annet Dingemoen skule i Fjaler, Grindbakken skole i Oslo og Høylandet barne- og ungdomsskole på Høylandet.

På ungdomstrinnet var det blant annet Lindebøskauen skole i Kristiansand, Davik oppvekst i Bremanger, Grong skole i Grong og Høle barne- og ungdomsskole i Sandnes som løftet elvene mest.

Forskjell mellom kommuner

Når det gjelder kommunene, som er skoleeiere, er Dovre, Åseral, Oslo og Stor-Elvdal blant de kommunene som i sum løfter elevene mest i småskolen, mens Gamvik, Høylandet, Bokn, Samnanger og Norddal er blant dem som løfter elevene mest på mellomtrinnet.

På ungdomsskolen er kommunene Øyer, Grong, Aremark, Aurland og Hornindal blant de ti kommunene som løfter elevene mest.

I motsatt ende av skalaen ligger kommunene Sømna og Rennebu for ungdomsskolen, Vågå for mellomtrinnet og Halsa og Osen for småtrinnet.

– Skoleledere og lokalpolitikere bør bruke disse resultatene til å utvikle sine skoler. For eksempel kan det være grunnlag for en mer målrettet innsats mot skoler og kommuner med svake resultater, sier kunnskapsministeren.

Nyanserer resultater

Forskerne har sett på læringsutbyttet ved skolene kontrollert for elevenes bakgrunn, som foreldrenes utdanningsnivå, inntektsnivå og eventuell minoritetsbakgrunn Det er alle kjente faktorer som har betydning for hvor godt elevene presterer.

– Rapporten fra SSB bidrar til å nyansere forskjellene i Skole-Norge, og tar hensyn til at elever har ulik bakgrunn når de begynner på skolen. Selv om en skole har lavt karaktersnitt, trenger ikke det bety at skolen bidrar lite til hvor mye elevene lærer, sier kunnskapsministeren.

Det som måles i rapporten, er skolenes resultater på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn, og karakterer på eksamen for 10. trinn, Resultatene for den enkelte skole presenteres på en skala fra én til seks og landsgjennomsnittet er på 3,4 poeng.

Venstre ser grunn til uro

Venstre er bekymret etter at en ny kartlegging viser at det skiller ett til to skoleår i læring mellom skolene som er best og dårligst på å løfte elevene. Kunnskapsministeren holdning er for passiv, mener Venstre-leder Trine Skei Grande.

En ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) torsdag viser store forskjeller mellom landets barne- og ungdomsskoler når det gjelder hvor mye de bidrar til elevenes læring. Det bekymrer Venstre-leder Trine Skei Grande.

– Undersøkelsen gir grunn til uro. Venstre synes kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens (H) holdning er for passiv. Det kan ikke være slik at det er et rent lottospill når det gjelder kvaliteten på skolen, læreren og undervisningen. Venstre vil ha på plass Lærerløftet II og gi kvalifiseringsstipend til flere lærere som jobber uten godkjent utdanning, sier Grande til NTB.

SV er kritisk

SV mener rapporten om hvor mye landets ulike skoler bidrar til elevenes læring, bidrar til et kontroll- og testhysteri i skolen.

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Statistisk sentralbyrå (SSB) kartlagt hvilke skoler som bidrar mest og minst til elevenes læring. Den viser store forskjeller mellom skolene. SV-leder Audun Lysbakken er svært kritisk til undersøkelsen.

– Slike indikatorer bidrar til å forsterke kontroll- og testhysteriet. Vi trenger kunnskap om skolen, men ikke et system som bygger opp under konkurranse og rangering. Alle med kunnskap om skole vet at undersøkelsen ikke er dekkende for skolens kvalitet, sier Lysbakken til NTB.

– Skoleforskere og psykologer har lenge advart om at testhysteri og rangeringer av skoler går ut over elevenes motivasjon og mestring. SV vil ha et generalopprør mot dagens overdrevne målstyring. Det vi trenger nå, er en tillitsreform i skolen, sier Lysbakken.