Får trusler og hets: – Det har sin kostnad

Noen forklarer henne hvordan hun kan ta sitt eget liv. Andre ber henne se seg over skulderen på vei hjem fra jobb. – Ja, jeg har blitt redd, forteller klimaforsker Helene Muri. 

Helene Muri har blitt kalt vår tids Doktor Mengele. – Jeg blir satt ut. Hvordan kan folk tenke det om meg? sier Muri.
Publisert

Professor Helene Muri er klimaforsker, ansatt ved NTNU og NILU og en av hovedforfatterne i FNs klimapanel.

Hun mottar jevnlig trusler. På epost, på sosiale medier, gjennom telefonen.

– Ja, jeg har blitt redd. For en stund siden fikk jeg en mail. Der står det at jeg bør se meg over skulderen når jeg drar hjem fra jobb denne ettermiddagen. 

Hun blir skremt, ikke bare over ordlyden i mailen, men fordi personen som truer henne vet hvilken måte hun planlegger å reise hjem på.

Hun gjør om på planene sine, og reiser hjem på en annen måte denne dagen. 

Doktor Mengele

Det er langt ifra den eneste ubehagelige henvendelsen hun har fått. Nylig fikk Muri beskjed om at folk som henne burde ryddes bort. Hun har også fått tilsendt oppskrifter på hvordan hun kan ta sitt eget liv.

Det hender at Helene Muri mottar ubehagelige eposter. Noen er også truende.

For noen uker siden var det en person som kalte henne nåtidens Doktor Mengele i et kommentarfelt.

– Da ble jeg faktisk veldig satt ut. Hvordan kan folk tenke det? Hva har jeg gjort for å fortjene en slik betegnelse? Og hva ville de gjort hvis de hadde truffet meg? Jeg tenker også at det ikke kan være godt for dette mennesket å ha slike tanker om meg, at det må være vondt og stressende å tenke at jeg er så ond, sier hun.

Til tross for de ubehagelige telefonene, har hun telefonnummeret til jobbtelefonen liggende ute offentlig. Når jobbtelefonen ringer, vurderer hun om det passer å ta den nå.

En del konspirasjonsteorier

Noen ganger prøver hun å finne ut litt om hvem de er, disse som kommer med trusler mot henne.

– Noen bor avsidesliggende, og virker ensomme. Noen har lite utdanning, og kanskje er det en del konspirasjonsteorier ute og går. Jeg har også mottatt drapstrusler fra folk som bor i andre land, for eksempel Sør-Amerika.

Både menn og kvinner tar kontakt for å fortelle hva de mener om henne.

– Hvis jeg skal prøve å beskrive en forskjell mellom kjønnene, må det kanskje være at kvinnene etter en samtale i større grad uttrykker at jeg kanskje ikke er så ille som det påstås.

Kjøtt og trafikk

Det er flere temaer som skaper mye debatt. En gang ble hun ringt opp av en journalist som ville ha en kommentar til hvorvidt det å spise mindre kjøtt kunne bidra til lavere utslipp av klimagasser.

Helene Muri deltok på Ungdommens Klimatoppmøte 2026.

Muri bestemmer seg på forhånd for å være forsiktig i uttalelsene sine. Hun vet at når forskere uttaler seg om hva andre mennesker bør spise og ikke, kommer det sinte kommentarer. Hun sier derfor at hvis man bare spiser litt mindre kjøtt, vil det slå veldig positivt ut på klimautslippene.

Det blir full furore i kommentarfeltene.

– Det kom stygge uttalelser rettet direkte mot meg som person, folk ble skikkelig sinte, forteller hun. 

Tror hun prøver å forgifte folk

Hun vet at det eksisterer mange konspirasjonsteorier om henne og hennes kolleger.

– Noen tror jeg prøver å forgifte folk, gjennom å spraye kjemikalier fra fly. Det kan jeg herved avkrefte.

Noen av truslene har blitt politianmeldt.

– Jeg ble først ringt opp av en mann som var ubehagelig på telefonen. Etter at jeg hadde lagt på, sendte han en ufin og delvis truende epost til ledelsen i NTNU. Der beskrev han hvordan han skulle gå etter både meg og phd-studentene mine. Da grep NTNU inn, forklarer Muri.

Det er viktig for henne å vite at hun har støtte fra ledelsen ved universitetet.

– Kvinner passer best som sykepleiere

For Muri er det også viktig at kvinner tør å være med i debatten. En del av kritikken hun får er basert på at hun er kvinne.

– Jeg får høre at kvinner er best til å jobbe i barnehager og som sykepleiere, og at det er bare menn som får Nobelpriser. Noe av det som sies kan jeg le av, andre ting er absurd og provoserende, sier Muri, som har en doktorgrad fra Oxford og har vært gjesteforsker ved Harvard.

Hun mener at kvinner i større grad bør uttale seg i offentligheten.

– Det er viktig at vi får et større mangfold. Da jeg var ung kvinne, var det nesten bare menn som uttalte seg. Det var en av grunnene til at jeg kastet meg uti det. Det er så mange gode kvinner der ut som bør fortelle om forskningen sin, sier Muri.

– Forskerne må lære å debattere

Yngre kvinner må få mer støtte fra institusjonene de jobber ved når de skal snakke offentlig, mener hun. Og både menn og kvinner bør få mer opplæring i å debattere når noen tar til motmæle. 

– Norske forskere lærer kanskje hvordan de skal formidle forskningen sin, men de lærer ikke å debattere. På Harvard fikk vi besøk av fagfolk og politikere, det var debatt hver fredag. Amerikanerne er drillet i å debattere. Det var et sjokk for meg som norsk, men jeg lærte av det!

– Ønsker du også å inspirere andre kvinner, ved å stå i dette?

– Ja, jeg håper jeg er med på å inspirere andre til å tørre å være med i debatten. Det trenger ikke å være så ille som det har blitt for meg. Jeg uttaler meg om mange forskjellige typer temaer, og noen av temaene oppfattes som kontroversielle. 

Mer polarisert debatt            

– Er det lettere for deg nå enn før å stå fram i media?

– Det er todelt. Jo mer erfaring man har, jo lettere er det - fordi jeg har blitt mer  tykkhudet og vet hva jeg kan forvente.

Samtidig mener Muri det er et mye tøffere klima i mediene nå enn tidligere. Alt i alt krever det mer av henne å stå fram nå.

– Debattforum og sosiale medier har blitt mer polarisert, og kritikken går fortere på person. Det jeg sier blir veldig fort sett som en politisk ytring, selv om det er ment som en faglig opplysning. 

På samme tid synes hun det er viktigere nå enn før å stå fram.

– Det er vanskeligere å finne god kunnskap nå, og å finne ut hva som er riktig og galt. Da er det viktig at forskerne kommer på banen, og tør å si hva de vet. 

Det å bekjempe desinformasjon er viktigere nå enn noen gang, og hun mener kunstig intelligens slett ikke har gjort saken bedre.

– KI trenes på mye som legges ut på internett, og vi kan risikere at KI-tjenesten gir feil svar på spørsmål, basert på hva den har lest. I tillegg kan algoritmene forsterke feiloppfatninger, ved at det oftere dukker opp informasjon som ligner på det man tidligere har søkt på, sier Muri. 

– Min plikt å stille opp 

– Hvordan orker du å stille opp i intervjuer, når du opplever trusler i etterkant?

– Jeg ser på klima som en av vår tids største utfordringer. Jeg ser hvordan folk over hele verden påvirkes av klimaendringene. Da opplever jeg at det er min plikt å dele det jeg vet. Men det har sin kostnad, ja, sier Muri.

Hun vurderer jevnlig når hun har overskudd til å stille opp, og når det er riktig å takke nei.

– Jeg må ha mentalt overskudd til å takle det som kommer etterpå, og å vite at jeg kan svare på iallfall det meste som kommer av spørsmål og påstander.

Media har også ansvar

Hun mener mediene har sin del av ansvaret for at forskere skal tørre å ytre seg.

– Du er forsker, og sier ja til å være med i et intervju. Det blir en artikkel, alt går fint - og så legges artikkelen ut på nett, og kommentarfeltet tar helt av, sier Muri.

Her mener hun mediene har et ansvar for å skape et trygt rom, ved å si fra hva som er akseptabel oppførsel i kommentarfeltene, og håndtere det.

– Hvordan skal ellers unge forskere ha lyst til å delta i debatten?