Møter, mas og medvirkning

Oliver Hovden kommer med et betimelig spørsmål når han spør hva Stundenttinget driver med? Oliver løfter blant annet at han, som antakeligvis mange andre, har et fjernt og apatisk forhold til studentpolitikken. Hvor er det man stemmer til Velferdstinget? Er det valg plutselig? Hva er det studenttillitsvalgte egentlig står for? Ytringen oppsummerer med at studentpolitikken virker ugjennomtrengelig, usynlig og fjern for den jevne student. 

Amund, leder i Studenttinget, responderer imponerende raskt, og erkjenner kritikk om at vi sliter med synlighet, og samtidig peker til noe av arbeidet Studenttinget har fått gjennomslag på. Amund trekker godt frem hvordan vi jobber kontinuerlig med å forsøke å bli mer synlige, samtidig som at NTNU er delansvarlig for et fungerende studentdemokrati.  

Jeg mener det er forbedringspotensiale. I vår var det visstnok en stor medvirkningsdebatt. Denne gikk Studentdemokratiet rett forbi. Dette kunne vært en gylden mulighet til å belyse, kritisere og forbedre måten vi arbeider på. Istedenfor fikk valgt vs. ansatt rektor alt av mediefokus, samtidig som NTNU-Styret i stor grad hadde bestemt seg på forhånd. Men fremtiden er foran oss, og jeg mener det er ting vi kan gjøre: 

Innføringsfag til nye studenter burde gi bedre innføring i både universitetet, NTNU, og studentdemokratiet (denne jobber vi med for tiden internt, jeg tar gjerne imot innspill på mail). 

Det burde settes ned en arbeidsgruppe til å vurdere struktureringen av studentdemokratiet gjennom en grundigere metodisk analyse (Hvorfor velges Velferdstinget av Studenttinget, og studentene i Sit-styret igjen av Velferdstinget?). 

• Hvorfor stemmer ikke den jevne student? 

• Hva er det ønskelig at vi skal ha medvirkningsmulighet på? Og hvordan? 

Ytring

Vi må bli flinkere til å vise hva vi gjør

Studentdemokratiet befinner seg i en prekær posisjon. De fleste sitter i verv i ett år, og har ikke mye tidligere erfaring å bygge på. Velgermassen (studentene) befinner seg i en lignende situasjon, hvor studenttilværelsen er midlertidig, og krevende nok som det er. Å samtidig sette seg inn i hva alle kandidatene ved Studenttinget mener om saker, og å følge med på hva som skjer utenom valgperioden også, kan derfor være mye. Forutsetningene er ikke perfekte, og en forbedring av studentdemokratiet må være et valg å investere i. Og det valget klarer ikke vi tillitsvalgte gjøre alene. Vi gjør vårt beste for å hente innspill, stå på stand, lage artige videoer, vise hva vi har fått til, men det er rett og slett vanskelig å nå ut til den brede massen. Samtidig skal vi studere vi også. 

Skal vi forsøke å få opp oppslutningen ved studentvalgene trenger vi derfor alt av engasjement og innspill som befinner seg på NTNU. Samtidig skal vi også applaudere alt vi jobber med, og har fått til. Kanskje må vi bli flinkere til å skryte litt av oss selv. 

Bare sju prosent stemte i studentvalget: – På nivå med pandemien

Jeg vil også nevne at selv om valgoppslutningen ved studentvalg er lav betyr ikke det at medvirkning ikke skjer. Som Amund påpekte, og som jeg vil bygge videre på, så er det meste av medvirkning «usynlig» i den forstand at det er små ting som forbedres uten store vedtak og oppmerksomhet. Det meste av medvirkning skjer antakeligvis utenfor de offisielle møtene, mellom studenter og emneansvarlig direkte, eller i samråd med læringsassistenter eller referansegrupper. 

Med det vil jeg sende stafettpinnen videre til leseren. Hva er det du mener vi kan gjøre for å forbedre studentdemokratiet? Er det verdt å forbedre?