Ytring

- Rekrutteringen har vært særdeles vanskelig etter kutt 

- Vi er ikke overrasket over halveringen av kompensasjonen til DION-styret, men vi er overrasket over begrunnelsen som blir gitt, skriver innleggsforfatterne. 

Gabriella K. Warden, myndighetskontakt i SiN og leder i SiN, Karl Henrik Storhaug Reinås oppfordrer NTNU til å vurdere kompenasjonsordningen på nytt.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

Vi i Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) er bekymret for vilkårene for våre medlemsorganisasjoner, og muligheten til å jobbe aktivt for interessene til midlertidig vitenskapelig ansatte ved ulike organisasjoner i Norge. 

Derfor var det trist, men dessverre ikke overraskende at kompensasjonen til DION-styret ble halvert fra i år. Dette med tanke på at NTNU har slitt økonomisk de siste årene. 

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

Det som var overraskende i denne saken var altså ikke selve beslutningen, sett i lys av trangere økonomisk handlingsrom. Det mest overraskende er begrunnelsen som gis om at kompensasjonen og arbeidet til DION-styret allerede delvis dekkes gjennom ordningene for styrerepresentanter på universitet, fakultet og institutt, ifølge prorektor Toril Nagelhus Hernes.

Styrerepresentanter er en viktig stemme, men i alt styrearbeid skal man ikke først og fremst fremme interessene til den gruppen man er valgt fra, men se på det beste for helheten. Det betyr at styrerepresentantene ikke kan sies å fremme interessene til midlertidig vitenskapelig ansatte, men kun skal bringe inn perspektiver fra egen gruppes situasjon i en bredere diskusjon.

Det betyr at styrerepresentanter i realiteten ikke har som formål å fremme interessene til midlertidig vitenskapelig ansatte i styrene de sitter i. Det er også vanskelig å forankre egne innspill og drøfte dem med andre når man ofte sitter alene som styrerepresentant. 

Styret i DION og andre medlemsorganisasjoner, bidrar sammen til å skape et bredere fellesskap, samt til bredere forankring og diskusjon, noe som kan bidra til bedre beslutninger og innspill.

Språket i styrene er norsk, og vi vet at nesten halvparten av midlertidig vitenskapelig ansatte har internasjonal bakgrunn (hvor NTNU har en enda høyere internasjonal andel),og dermed kan ha utfordringer med å stille til valg til ulike styrer. 

Det betyr i praksis at en stor gruppe midlertidig vitenskapelige effektivt utelukkes fra å ta del i universitetsdemokratiet ved NTNU gjennom styreverv. Når vi vet at DION får med flere internasjonalt midlertidig vitenskapelig inn i universitetsdemokratiet, vil det være betenkelig å redusere mulighetene til å engasjere seg ved å halvere kompensasjonen.

Vi er bekymret for at prorektoror Hernes mener at DIONs arbeid hovedsakelig går ut på sosiale og faglige arrangementer og at NTNU kan spørre dem til råds. 

Dette stemmer ikke. Selv om sosiale og faglige arrangementer er en del av interesseområder for DION, har DIONs styremedlemmer også andre viktige roller. For eksempel ved å være representert  i både Forskningsutvalget og Innovasjonsutvalget på NTNU. Disse er kritiske roller, hvor organisasjonen representerer alle midlertidig vitenskapelige ansatte uavhengig av deres tilknytning.

Dessuten vil vi framheve det uheldige i å nedtone viktigheten av sosiale og faglige arrangementer. Når 64% av midlertidig vitenskapelig ansatte rapporterer om å være plaget av nervøsitet, rastløshet og angst, er det viktigere enn noen gang at flere midlertid vitenskapelig ansatte opplever å være en del av et støttende fellesskap og at man kan snakke åpent ut om utfordringer man har.

Sosiale og faglige arrangementer fra våre medlemsorganisasjoner og DION bidrar nettopp til å skape slike arenaer, hvor man føler seg mindre alene. Da er det svært synd at dette nå kan bli redusert. Også med tanke på at DION arrangerer faglige og sosiale arrangementer i alle tre NTNU-byene, hvor de midlertidige ansattes mentale helse står i fokus og man sikrer representasjon og engasjement på tvers av campus og fag.

I tillegg til dette har DION jobbet med forskjellige rapporter, og spørreundersøkelser blant deres medlemsbase. 

Resultatene fra begge har vært presentert i ulike utvalg ved NTNU, bl.a. Forskningsutvalget og Språkpolitisk utvalg. Det foregår også en god del «usynlig» arbeid for DIONs styremedlemmer. Som interesseorganisasjon er de også et støtteorgan for de ansatte, og det er ofte der de først spør om hjelp i ulike vanskelige situasjoner eller om generelle råd.

Det er også viktig å nevne at det ikke er kompensasjonen som motiverer de ansatte for å jobbe i slike verv. Her sier vi oss delvis enig med prorektoren. Men, det har vært godt dokumentert at de legger inn mange flere timer av deres arbeid for at organisasjonen skal fungere, og at kompensasjonene som fantes før de ble halvert, ikke var tilstrekkelige. 

DION har også bidratt til å utvikle og løfte mange engasjerte midlertidig ansatte til å bli dyktige organisasjons- og politikkmennesker. Dette har SiN nytt godt av, og vi er bekymret for at færre kan ta på seg risikoen med å engasjere seg i universitetsdemokratiet når man må ofre mer av egen fritig og forskningstid for å kunne gjøre en viktig jobb for å fremme interessene til midlertidig vitenskapelig ansatte.

I SiN er vi bekymret for at DIONs rolle i universitetets struktur degraderes til kun å være av sosial karakteren, og at deres viktige oppgaver usynliggjøres. Vi har alle erfart strammere budsjetter, ansettelsestopper og liknende de siste årene, men vi mener at det ikke er kompensasjonsordningen for de lokale organisasjonene for midlertidig vitenskapelig ansatte ved universitetene man bør prøve å spare på. 

For det første er det en relativt liten utgift i den store sammenheng og for det andre innskrenker man inn universitetsdemokratiet til de ofte svakeste og mest pressede ved institusjonene, de (internasjonalt) midlertidig vitenskapelig ansatte. Deres arbeid har vært viktig ikke bare lokalt, men også nasjonalt for de midlertidige ansattes rettigheter. Vi oppfordrer derfor NTNU til å vurdere kompensasjonsordningen på nytt. Særlig når vi ser at rekrutteringen for 2026-styret har vært særdeles vanskelig.