Kjemper mot NTNU-systemet for å bli dosent

I 2015, da olje- og gassbransjen opplevde en nedtur, søkte Jomar Tørset seg derfor til en stilling som høgskolelektor ved tidligere Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST). Han fikk jobb på høgskolen og startet som foreleser innenfor fagfeltet design av havromskonstruksjoner. 

Etter fusjonen med NTNU i 2016 ble han en del av et langt større universitetssystem, der forskning og mastergradsutdanning står svært sterkt sammenlignet med ved HiST, der de i hovedsak tilbydde bachelorstudier i ingeniørfag. 

En fot i begge leire

Det var egentlig aldri planen å gå inn i undervisning – snarere tvert imot. Men tilfeldighetene gjorde at han startet på Høgskolen, og han oppdaget etter hvert både styrker og svakheter hos undervisningspersonell fra gamle HiST og hos professorer på NTNU. 

- Med min type bakgrunn ser jeg at jeg har et bedre utgangspunkt enn mange i akademia til å drive utviklingsarbeid både på fagnivå og på mer overordnet nivå. Jeg har nå en fot i begge leirer – noe som etter min mening burde vært idealet i akademia, sier han. 

Han ser på brobyggerrollen som sin styrke. 

- Mange forskere fordyper seg i smale felt, og det er viktig. Men vi trenger også fagfolk som ser helheten og kobler utdanning tettere til arbeidslivet. Mitt bidrag har vært å bringe erfaringene fra industrien inn i undervisningen og la studentene møte problemstillinger slik de vil møte dem etter endt utdanning, sier han. 

Kampen for dosentløpet

For Tørset har veien til dosent vært lang og krevende, uten å vinne fram. Allerede i 2019 søkte han om opprykk til både til førstelektor og dosent. 

Han fikk til slutt godkjent opprykk til førstelektor, men opplevde at hans type bakgrunn egentlig passet bedre til lovteksten for dosent enn til kravene for førstelektor. 

- Hva var begrunnelsen for avslaget?

- NTNU svarte at jeg manglet kompetanse. Ifølge komitéen manglet jeg blant annet publisering i Cristin, men i loven står det ingenting om at du må ha publisert i spesifikke databaser, sier han. 

Dekan ved IV-fakultetet sier søknaden har blitt behandlet i tråd med retningslinjene. Les hans svar i bunnen av saken.

Det som overrasket han mest, var at han i lovteksten kunne lese at han burde være kvalifisert. 

- Alle rundt meg sa at publiseringsløpet var den eneste veien inn i akademia, og jeg begynte derfor i den retningen – blant annet med en konferanseartikkel og en presentasjon i Colombia i 2017. Men lovteksten viste noe annet: at det faktisk finnes en annen vei inn gjennom dosentløpet, sier han. 

Regimet han har møtt på Gløshaugen er i stor grad preget av bildet alle beskrev i starten – at publisering og professorløpet er normen.

- Dosentrollen er fremdeles en relativt ny vei i akademia, og mange kjenner ikke godt nok til hva den kan innebære eller tilføre. Dermed blir den heller ikke alltid fullt ut verdsatt. Mange professorer kjenner ikke dette alternativet godt, og derfor har dosentløpet ofte blitt møtt med skepsis, sier han. 

- Det var ikke intensjonen

Han er ikke den første som kritiserer varierende tolkninger av hva som teller som «dosentkompetanse». I juni i år publiserte de to dosentene Trond Blindheim og Kristen Albert Ellingsen innlegget «Dosentløpet: En sidestilt karrierevei i skyggen» i Khrono· Der skriver de blant annet: 

«Det er et paradoks at vi har en karrierevei som skal fremme utdanningskvalitet og profesjonsnær kompetanse, men som likevel ofte vurderes etter målestokken til det forskningsbaserte løpet. I praksis betyr det at dosentløpet måles med professoral linjal, en målemetode som ikke nødvendigvis fanger det dosentrollen etter intensjonen var ment å romme».

I dag er det én dosent ved IV-fakultetet og 19 totalt ved NTNU. På landsbasis er det til sammenligning 4622 professorer mot kun 190 dosenter. 

Ifølge Tørset er dosentrollen en ukjent vei for mange – og det kan skape usikkerhet om hvorvidt den utfordrer de etablerte rollene. 

- Nettopp derfor er det viktig å tydeliggjøre at dosentløpet handler om å utfylle, ikke erstatte. Dosentløpet representerer en konkurrerende vei, men nettopp derfor er det viktig å tydeliggjøre at det handler om å utfylle, ikke erstatte. Når begge løp får sin plass, vil det styrke akademia som helhet, sier han.  

Da Tørset søkte opprykk til førstelektor og dosent i 2019 oppdaget han av lovteksten at bakgrunnen hans passet best med dosentkravene. Han hadde hørt at publisering var den eneste veien inn, så han prøvde seg på det, ved hjelp av en konferanseartikkel og en presentasjon i Colombia i 2017. 

Han reagerte likevel på at lovteksten viste noe annet, at dosentløpet nettopp var for personer med hans bakgrunn. 

- Dosentrollen er fremdeles lite kjent, og mange i akademia er ikke forberedt på hva den kan innebære. Nettopp derfor er det viktig å tydeliggjøre at dosentløpet handler om å utfylle, ikke erstatte professorløpet, sier Tørset. 

- En svakhet i systemet

Det er en sakkyndig komité som vurderer søknader om opprykk til dosent eller professor. Tørset opplever at disse komitéene ikke har vært godt nok rigget til oppgaven. 

- Komitéene som settes sammen gjør sitt beste, men utfordringen er at de ofte ikke kjenner godt nok til dosentløpet, og lenge har det heller ikke eksistert en tydelig veileder. Dermed blir vurderingene krevende, og viser at vi trenger en mer presis forståelse av hvilken kompetanse som faktisk kreves, slår han fast.

Han forteller at da oppstår spørsmålet: 

- Hvilken kompetanse skal egentlig en slik komité ha for å kunne vurdere søknader korrekt opp mot lovteksten? Jeg mener dette er en svakhet i systemet, og noe som bør løses dersom dosentløpet skal fungere etter hensikten, sier han.

Ifølge «Veileder om vurdering av kompetanse ved søknad om ansettelse og opprykk til førstelektor og dosent» som ble vedtatt i juni 2025 av Universitets-og høgskolerådet står følgende om kvalifikasjonskravene: 

For å innfri kvalifikasjonskravene til dosent kreves vesentlige bidrag til faglig utviklingsarbeid på høyeste nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet/yrkesfeltet. 

Kvalifikasjonskrav til førstelektor og dosent

Han har nylig levert sin tredje søknad om opprykk til dosent. 

- Innholdet er i prinsippet det samme som tidligere. Jeg har fortsatt ikke hatt fokus på å produsere tidsskriftartikler – det var mye som måtte være på plass før det ga mening å satse tungt på det. Jeg har fått ryddet mye nå og jobbet ut mange temaer som det passer å utvikle videre, sier Tørset.

Han forteller at han ikke setter i gang med noe hvis ikke industrien ser verdien av det. 

- Samtidig har jeg mange ideer som kan gi prosjekter jeg håper kan bli en god referanse for hva personer med min type bakgrunn kan bidra med i akademia, avslutter han. 

- Oppfyller ikke kriteriene 

Vikas Kumar Singh Thakur er dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap. Han har også tidligere vært instituttlederen til Tørset. 

Ifølge Thakur har fakultetet behandlet søknaden om personlig opprykk til dosent i tråd med gjeldende regelverk og retningslinjer. 

- Den sakkyndige komitéen konkluderte med at søkeren ikke oppfylte alle kriteriene som er satt for opprykk til dosent. Søkeren har selv mottatt en grundig rapport som redegjør for komitéens vurderinger, sier han. 

Dekanen sier at fakultetet ikke kan kommentere detaljer i enkeltpersoners søknader, men understreker at alle søknader behandles i henhold til nasjonale og institusjonelle krav til kompetanse og prosess. 

- Hvilke kriterier ligger til grunn når dere setter sammen komitéene som skal vurdere dosentsøknadene dere får inn? 

- Vurderingen av søknaden er gjort av en sakkyndig komité med eksterne medlemmer, oppnevnt i henhold til retningslinjene. Fakultetets vurdering er at komitéen har relevant faglig kompetanse til å vurdere søknaden. Ansettelsesutvalget har full tillit til vurderingen, og fattet sitt vedtak på grunnlag av det, svarer Thakur.