Kom med baby på slep til Trondheim i 1998. Nå er hun rektor for 70 000 studenter

August 1998 kommer et ungt ghanesisk ektepar med en fire måneder gammel baby til Trondheim. Moren skal begynne på en master i lingvistikk ved NTNU.

- Jeg var så glad for å få den muligheten. Livssituasjonen min var nok litt annerledes enn de fleste andre som begynte på studiet mitt da, sier Nana Aba Appiah Amfo.

Det ble tydelig raskt. Småbarnsfamilien hadde fått tildelt et enkeltrom i et kollektiv på Moholt fra Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Ikke helt ideelt hverken for dem eller for romkameratene. 

Løsningen kom fra et uventet hold: en lokal familie, ukjente for dem, åpnet dørene sine etter å ha hørt om situasjonen på et bønnemøte.

- De tok oss inn i to uker. De kjente oss ikke. Det er en gjestfrihet jeg aldri glemmer, sier Amfo.

27 år senere er Nana Amfo og familien tilbake i Trondheim. Nå er hun på besøk for å treffe gamle kjente i byen. Blant annet Gunnhild og Harald Oftedahl som tok dem inn mens de ventet på familiebolig fra SiT.

Leder universitet med over 70 000 studenter

Den unge masterstudenten og senere doktorgradsstipendiaten fra NTNU har nå blitt rektor ved Ghanas største og eldste universitet. Faktisk som den første kvinnen noensinne.

Det er over 70 000 registrerte studenter ved University of Ghana. Der har hun stillingen som på engelsk heter «vice chancellor». Selv om det kanskje høres ut som hun er nestleder, er rektor den nærmeste oversettelsen. Det finnes en «chancellor», men hennes rolle er kun seremoniell.

Universitetet er et av de viktigste på kontinentet og tilbyr et bredt spekter av fag, fra ingeniørvitenskap og medisin til kunst, samfunnsvitenskap og humaniora. Det fungerer som en nasjonal «kunnskapsmotor», med flere forskningssentre som har regional og internasjonal betydning, blant annet innen medisin, genetikk og landbruk.

Fikk innpass på konferanse tidlig

Den første starten på den akademiske karrieren hadde hun fått da hun tok bachelorgraden ved nettopp University of Ghana. Etter en tur innom Bergen hadde hun fått nyss i at det fantes gode lingvistikkstudier i Trondheim.

Hun fikk en studieplass ved NTNU og var eneste student i klassen med barn. Da måtte hun lære å være brutalt effektiv.

- Hvis jeg fikk en måned til en oppgave, leverte jeg gjerne etter én uke. Du vet aldri om barnet får feber kvelden før fristen.

Veilederen, professor Thorstein Fretheim, så potensialet. Han oppmuntret henne til å skrive en artikkel til å publisere alt som masterstudent. Han foreslo til og med at hun skulle levere den til en stor konferanse i London.

- Det var stort å få den godkjent og så få reise på konferanse. Jeg er veldig takknemlig for at jeg ble oppmuntret på den måten, forteller Amfo.

Pendlet mellom Trondheim og Accra

Etter masteren i 2001 vendte hun hjem til en lektorstilling ved University of Ghana. Seks år senere fullførte hun doktorgrad ved NTNU, denne gangen uten familien. Hun pendlet mellom Trondheim og tilbake til Accra når hun hadde mulighet.

- Det var ikke enkelt å være borte fra dem mye av tiden. Jeg visste at jeg hadde både familien og jobben. 

Opprykkene kom raskt: førsteamanuensis i 2011, professor i 2017. Hun ble instituttleder, deretter første dekan for fakultetet School of Languages etter det hadde vært gjennom en omorganisering.

I 2019 ble hun prorektor med ansvar for utdanning og studenter. To år senere ble rektorstillingen ved universitetet lyst ut. 

Spesiell ansettelse som rektor

Selv om det er en ansettelsesprosess, i likhet med NTNU, skiller den seg noe fra hvordan en rektor blir ansatt i Norge. Der en slik stilling i Norge er preget av ansettelsesprosesser mer eller mindre unntatt offentlighet, var det her fullstendig gjennomsiktig.

Ansettelseskomiteen besto av tre medlemmer fra universitetsstyret, tre fra det akademiske kollegiet og en ekstern leder, en høyesterettsdommer. Alle søkerne ble offentliggjort, og en offentlig høring ble gjennomført, der hvem som helst, både støttespillere og motstandere kunne si sin mening.

- Det var mennesker som støttet meg helhjertet, og andre som jobbet hardt for å hindre meg, forklarer hun.

Fikk rettsak mot seg

Etter anbefaling fra komiteen ble hun likevel møtt med en rettssak som forsøkte å stanse utnevnelsen. Fra 1. august 2021 fungerte hun som konstituert rektor i påvente av en rettskjennelse. 

Ingen kvinne hadde noensinne vært i denne stillingen, hun sier det hadde mye å si for at dette ble en såpass stor sak.

I oktober ble hun til slutt formelt innsatt som den første kvinnen i universitetets historie.

- Vi ba mye. Jeg fikk enorm støtte fra familie, venner og kolleger. Det var en kamp, men også et kall, sier hun. 

- Jeg bryr meg ikke om du støttet meg eller hindret meg

At det fortsatt er en del kollegaer som helst skulle sett noen andre i sjefsstolen er bare noe hun må leve med ifølge henne selv. 

- Jeg bryr meg ikke om de støttet meg eller hindret meg. Jeg har lyst til å være en rektor for alle sammen, uavhengig av hvem du er. Det viktigste er at jeg kommuniserer min visjon og at jeg får med meg så mange ansatte, studenter og eksterne i den retningen jeg vil ta universitet i, sier hun.

- Mange kommer fra familier som aldri har eid en datamaskin

Som rektor har hun blant annet lansert et omfattende digitaliseringsprogram. Det inkluderer blant annet oppgraderte undervisningsrom, digitalisert administrasjon og «Én student – én laptop»-ordningen.

- I Norge har nesten alle studenter egen PC. Hos oss kommer mange fra familier som aldri har eid en datamaskin. Skal vi utdanne kandidater som kan konkurrere internasjonalt, må vi gi dem verktøyene.

Programmet støttes av partnere både nasjonalt og internasjonalt, men er økonomisk krevende for et statlig universitet.

Hun sier hennes overordnede mål er at University of Ghana skal oppnå global innflytelse gjennom innovativ forskning og undervisning, drevet av teknologi og menneskefokus.

Takknemlig til både Gud, trossamfunn og til Norge

Når hun snakker om hvordan hun har kommet seg dit hun er i dag er troen blant det første hun tenker på.

- Jeg tror på Guds nåde og på at muligheter ofte er guddommelig ledet. Samtidig har jeg jobbet hardt for å levere når de mulighetene har kommet, sier Amfo.

Gjennom troen kommer også trossamfunnet. Medlemmer av det flerkulturelle trossamfunnet Betel var en viktig støtte for Amfo og familien da hun var ung. Det er også mange av dem som hun møter igjen nå når hun er tilbake i Trondheim. 

I tillegg er hun veldig takknemlig til Norge.

Hun sier stipendet fra norske myndigheter var avgjørende. På slutten av 1990-tallet tilbød Norge gratis utdanning og levekostnadsstøtte til utvalgte internasjonale studenter.

- Uten det hadde jeg aldri hatt råd. Norske skattebetalere investerte i meg og mange andre som meg. Vi har reist hjem og bidratt til å bygge våre land.

- Det norske systemet har skapt et globalt nettverk av kompetente fagfolk

Ghanas akademiske toppsjikt er fylt med folk med norsk utdanning. Registraren ved universitetet hennes studerte i Bergen, tidligere dekaner ved humaniora har gått på NTNU og UiO, og dagens viseminister for utdanning har bakgrunn fra Universitetet i Bergen.

Da Norge i 2023 innførte skolepenger for studenter utenfor EU/EØS, reagerte hun med skuffelse.

- Mange av oss ville aldri hatt mulighet til å studere i Norge om det ikke var gratis. Det norske systemet har skapt et globalt nettverk av kompetente fagfolk som styrker både vårt hjemland og Norges posisjon internasjonalt. Å stenge døren er å miste et viktig utviklingsverktøy.