Oda gråt hver dag i fadderuka: - Ikke gi opp

- Jeg vurderte å droppe ut hver eneste dag. Nå er jeg veldig takknemlig for at jeg ikke gjorde det.

Det forteller NTNU-student Oda Førsund (21), som nylig begynte på sitt andre år på sykepleiestudiet. Selv om hun i dag stortrives, var situasjonen en helt annen for et år tilbake.

Nå råder hun nye studenter til å ikke ta forhastede beslutninger om ikke fadderuka gikk som planlagt.

Fikk spørsmål om alkoholkonsum

I likhet med andre studenter gledet Førsund seg til fadderuka.

- Jeg var klar for å bli kjent med flest mulig og hadde i utgangspunktet en veldig positiv innstilling, forteller hun.

Et par uker før fadderuka begynte hadde Førsund og de andre fadderbarna fått utlevert et skjema der de skulle svare på ulike spørsmål. Spørsmålene skulle hjelpe linjeforeningen med å fordele dem i faddergrupper. Ett av spørsmålene gikk på hvor ofte de ønsket å drikke alkohol.

- Ettersom fadderuka varer to uker i Trondheim så jeg for meg at jeg ikke kom til å orke å drikke i to uker i strekk, forteller Førsund.

Dermed svarte hun at hun kunne tenke seg å drikke noen dager, men ikke alle. Det var et svar hun senere skulle angre på.

- Jeg endte opp i en faddergruppe med de studentene som hadde barn, som bodde langt unna, eller som egentlig ikke ønsket å være med på så mye, forklarer Førsund.

Førsunds linjeforening sier selv at de ikke deler opp gruppene kun på hvor mye de vil drikke, og at de vil tydeliggjøre spørsmålene til neste fadderuke. Les mer nederst i saken.

- Jeg tenkte  «dette går ikke»

- På første vorset satt jeg egentlig bare med en klump i magen og tenkte at «dette går ikke». Det var ikke noe galt med dem jeg var i faddergruppe med, men det var veldig tydelig at vi var i helt forskjellige livssituasjoner og jeg følte egentlig ikke at jeg fant tonen med noen.

Både Førsund og flere andre valgte å bytte til andre faddergrupper. Selv om den nye faddergruppen var bedre, forteller hun at det var vanskelig å skaffe seg nye venner.

- Jeg hadde liksom gått glipp av det første møtet. Flere kjente hverandre fra før, og jeg endte opp med å føle meg ganske alene.

Gråt hver dag

Førsund sier det ikke gikk en dag i fadderuka uten at hun gråt.

- Hver dag gikk jeg på skolen og følte meg helt alene. Når jeg kom hjem så gråt jeg litt, tok meg sammen, stelte meg og gikk på vors.

Fordi det var langt hjem til Sørlandet kunne hun heller ikke dra hjem og vente til fadderuka var over.

- To uker med fadderuke var helt grusomt for meg i den situasjonen. Jeg hadde det virkelig ikke bra, forteller Førsund.

Det var også sårt for Førsund å se på andre studenter legge ut innhold på sosiale medier om hvor gøy de hadde det i fadderuka.

- Jeg tenkte så mye på hvordan min gruppe kunne ha vært om jeg hadde svart noe annet på skjemaet, og jeg angret skikkelig, forteller hun.

Fra fadderne fikk hun og de andre fadderbarna høre at det var i fadderuka man skaffet seg venner.

- Jeg tenkte jeg kom til å være alene hele studiet. At jeg aldri kom til å finne noen.

Viktigheten av nettverk

Hadde det ikke vært for det nettverket Førsund allerede hadde ville situasjonen vært enda vanskeligere.

- Kjæresten min brukte mye tid til å prate med meg og bygge meg opp. Jeg ringte også mamma flere ganger om dagen for å snakke om følelsene mine i den verste perioden.

Det var vanskelig å se for seg at situasjonen skulle bedre seg.

- Det er sånn man tenker når man står midt oppi det og er styrt av følelser.

- Det blir bedre

Det tok tid før hun fikk seg venner.

- Det var et tungt halvår. På noen av de første forelesningene husker jeg at jeg sto utenfor salen i håp om at jeg skulle se noen fra læringsteamet mitt, eller noen andre jeg visste hvem var.

Det skulle ta et halvt år før brikkene begynte å falle på plass. 

- I januar begynte vi med praksis, og det gjorde at jeg ble mer kjent med de jeg var på læringsgruppe med. Samtidig fikk jeg gjort noe annet enn å bare sitte på biblioteket og lese.

Hun er veldig glad for at hun holdt ut.

- For nå har jeg det veldig bra, forteller hun med et smil.

Mange som kjenner på det samme

Nylig la Førsund ut en tiktok-video om opplevelsen sin av fadderuka. Responsen har vært stor.

- Det er mange som setter pris på åpenheten om denne siden av fadderuka. Jeg har fått mange meldinger fra andre studenter som forteller at de har vært i samme situasjon.

Førsund skjønner at det er tungt for mange, men kan kun dele hva som fungerte for henne.

- Man er jo voksen, men så føler man seg så liten når alt er så nytt og overveldende.

Det kan ta mer enn både to uker og to måneder før ting begynner å falle på plass sosialt på et nytt studieprogram. Dermed er hun klar på en ting:

- Ikke ta store avgjørelser når du er lei deg eller du føler ting er håpløst, fordi det kan hende at det endrer seg. Jeg vurderte å droppe ut nesten hver dag i et halvt år og jeg er så evig takknemlig for at jeg ikke gjorde det.

Spør ikke bare om alkohol

Førsund synes det var rart at linjeforeningen valgte å dele inn faddergruppene etter hvor mye de ønsket å drikke.

- Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra andre som også synes det er rart.

Hun synes det finnes andre spørsmål som kan være mer relevante.

- De kan heller spørre hvor mye man ønsker å være med, eller hvor gira man er. Man kan jo være med mye uten å drikke alkohol, konkluderer hun.

Det er Nutrix som er linjeforeningen for sykepleie. Leder Dina Barlie presiserer ovenfor Universitetsavisa at det ikke bare er alkoholkonsum som dikterer hvordan faddergruppene er satt sammen.

- Hvert år er det rundt 300 sykepleiestudenter i et aldersspenn fra 18-45 år som skal være med på fadderuka. Vi spør om hvor mye alkohol man ønsker å drikke fordi vi vil sørge for at de som ikke drikker ikke havner alene på en gruppe med mye drikking.

Barlie forklarer videre at de likevel tar til seg tilbakemeldingen, og at de kommer til å forsøke å forbedre spørsmålene til neste år.

- Skyhøye forventinger til fadderuka

Samtidig berømmer styret i linjeforeningen Førsund for å dele sin opplevelse av fadderuka.

- Jeg tror det er mange som føler på at fadderuka er den sjansen man har til å skaffe seg venner. Sammen med skyhøye forventninger er lett å bli skuffet når alt ikke går som man hadde tenkt, sier økonomiansvarlig Martine Dille.

Både Barlie og Dille presiserer at det er viktig å tørre å si ifra om man har behov for å bytte faddergruppe. Ifølge dem vil linjeforeningen tilrettelegg så godt som mulig for at alle skal bli fornøyd i fadderukene.

- Hvis du bytter faddergruppe og havner i en gjeng som allerede kjenner hverandre litt, så kan det være viktig å ta litt initiativ og by på seg selv, forklarer Dille.

Samtidig synes Barlie og Dille at nye studenter må huske at det kommer flere muligheter for å bli kjent med andre på kullet.

Et eksempel Dille trekker fram er å engasjere seg i linjeforeningen i etterkant av at fadderuka er ferdig.

- Vi har mange lavterskeltilbud. Mange tenker det tar mye tid å engasjere seg i linjeforeningen, men det trenger det ikke å gjøre, presiserer hun.