Livet etter Minerva-prisen: Fra anerkjennelse til handling
Professor Letizia Jaccheri og Institutt for datateknologi og informatikk ble tidligere i høst tildelt Minerva-prisen. - Det er i fellesskapet at prisen virkelig får betydning, skriver Jaccheri i denne ukas gjesteskribent.
Letizia Jaccheri har stått bak flere initiativ for å få flere kvinner til å velge teknologi-industrien.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Letizia JaccheriLetiziaJaccheriLetizia JaccheriProfessor, Institutt for datateknologi og informatikk
PublisertSist oppdatert
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
I slutten av oktober var jeg i Rennes, på konferansen til
Informatics Europe. Der mottok Institutt for Datateknologi og Informatikk
Minerva Award – en internasjonal likestillingspris som anerkjenner arbeid med
mangfold og inkludering i teknologi.
Jeg hadde forberedt en tale, men klarte ikke å fullføre den.
Hver gang jeg tenker på menneskene jeg har samarbeidet med – noen av dem er
ikke lenger blant oss – blir jeg rørt. Likevel klarte jeg, i motsetning til vår
empatiske instituttleder, å holde tårene tilbake.
Her kan du lese talen jeg skrev.
En uventet kontrast
Fakta
Letizia Jaccheri
Letizia Jaccheri har sin utdannelse fra Italia, med en mastergrad i informatikk fra Università di Pisa i 1988, og en ph.d. i programvareutvikling fra Politecnico di Torino i 1995.
Etter doktorgraden arbeidet Jaccheri som forsker ved Politecnico di Torino til 1997.
Da ble hun ansatt ved NTNU, i første omgang som førsteamanuensis, og i 2002 som professor ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (senere Institutt for datateknologi og informatikk) ved NTNU.
Etter utdelingen satte jeg meg ved bordet. Der satt en
person jeg kjente lite, som snakket – om seg selv. Uten et ord om prisen, uten
å gi de unge ved bordet rom til å delta. Jeg kjente både sinne og medlidenhet –
og en frykt for at jeg selv kunne ha oppført meg slik, enten før eller i
fremtiden.
Denne opplevelsen minnet meg om hvor lett vi kan miste balansen mellom å dele
og å lytte. Likevel velger jeg å fortelle dere om meg, om Minerva-prisen og om
AInclusion – organisasjonen vi nettopp har etablert og nå bygger opp. Jeg håper
ordene mine kan inspirere, og kanskje vekke lyst til å bli med.
Følelser som drivkraft
Prisen ga meg ikke bare anerkjennelse – den vekket et helt
spekter av følelser: stolthet, ja, men også sårbarhet, ydmykhet og et sterkt
ansvar. Bak enhver pris ligger historier om samarbeid, kamp og mennesker som
har gitt alt for en idé. Disse følelsene har blitt min drivkraft. De minner meg
om at arbeidet for inkludering ikke handler om én person eller én pris, men om
et fellesskap som må bygges stein for stein.
Minerva Award – starten på en ny reise
Da jeg mottok Minerva Award 2025, følte jeg dyp
takknemlighet – ikke bare for anerkjennelsen, men for muligheten til å bruke
prisen som et springbrett for noe større. Den ble ikke slutten på en reise, men
starten på en ny.
I dag står jeg som grunnlegger av NGO-en AInclusion
(ainclusion.com), et initiativ som springer ut fra verdiene og visjonene vi
beskrev i Minerva-søknaden.
Fra idé til virkelighet
AInclusion ble etablert som et svar på et behov vi har sett
vokse gjennom mange år: behovet for inkluderende teknologi og utdanning som
ikke bare snakker om mangfold, men som aktivt bygger det.
Vi jobber med prosjekter som kobler unge mennesker – spesielt kvinner og
minoriteter – med digitale ferdigheter, mentorer og muligheter, både lokalt og
internasjonalt.
Å bygge en NGO krever mer enn visjon – det krever
utholdenhet, samarbeid og evne til å lytte. AInclusion er fortsatt i sin
tidlige fase, men vi har allerede erfaring med pilotprosjekter i Norge, Europa
og Brasil. Nå ser vi på muligheter for samarbeid med tilsvarende organisasjoner
i flere land. Styret i AInclusion består av tre kvinner og to menn som bor i
Norge men kommer fra fem forskjellige land.
Jeg deler denne historien for å invitere flere inn i den. AInclusion
trenger partnere, frivillige, forskere og studenter som vil være med å forme en
mer inkluderende digital fremtid.
Minerva Award var en ære – men det er i fellesskapet at den virkelig får
betydning.
Neste steg
Vi planlegger en utstilling ved NTNU Vitenskapsmuseet med
arbeidstittelen:
«KI, Kunst og Kvinner – Teknologiens Fremtid»
Utstillingen blir første ledd i et større prosjekt som utforsker hvordan
kunstig intelligens påvirker samfunnet, og hvordan mangfold – særlig
kjønnsrepresentasjon – spiller en avgjørende rolle i utviklingen av rettferdig
og inkluderende teknologi.
Vi ønsker å skape en engasjerende opplevelse med interaktive installasjoner,
workshops og samtaler som kombinerer kunst, forskning og samfunnsdebatt.