Milliardsatsing på forskning i Polhavet

Norge skal fortsatt være en av verdens fremste polarforskningsnasjoner. Det er viktig for å ivareta Norges sikkerhet og geopolitiske interesser, og for å håndtere og forstå raske klimaendringer. Derfor vil regjeringen nå bruke en milliard kroner på polarforskning og tilstedeværelse i Arktis, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Regjeringen forplikter seg til å finansiere forskning i Polhavet med 1 milliard kroner over de neste 10 årene, med oppstart i 2026.

Et isfritt Polhav er en sikkerhetsrisiko

Polhavet vil være isfritt om sommeren innen 2050. Konsekvensene av et isfritt Polhav er ukjente, men trolig store. Et åpent Polhav vil gi økt ferdsel og aktivitet fra flere nasjoner.

– Å forstå Arktis er avgjørende for et trygt Norge. Norge er Natos øyne og ører i nord, og mange land ønsker å samarbeide med oss om forskningen som skjer der. Det er store endringer på gang i Arktis. Det gjelder alt fra klima, hav og natur, til forsvar- og sikkerhet. Derfor er det viktig at Norge fortsetter å være i front når det kommer til arktisk forskning, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Et landslag av forskere

Gjennom Polhavet 2050 samles landets fremste polarforskere fra 18 institusjoner. Et bredt sammensatt landslag av forskere skal dekke økosystemer, klima, miljø, næringsutvikling og sikkerhet.

– Norge har flere verdensledende polarforskningsmiljøer, særlig innenfor hav og klima. Med satsingen Polhavet 2050 tar vi denne forskningen et langt skritt videre. Det er ingen tvil om at Norge skal fortsette å være en av verdens fremste polarforskningsnasjoner, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i pressemeldingen.

Regjeringen vil samarbeide med Forskningsrådet for å få på plass rammer og detaljer for satsingen. I tillegg til midlene fra regjeringen, vil de deltakende institusjonene legge inn tilsvarende ressurser i form av tokt-tid, laboratoriekapasitet og forskerstillinger.

Om Polhavet 2050

Polhavet 2050 er et stort, tiårig forskningsprogram (2026–2036) som vil involvere hele bredden av relevante forskningsmiljøer og samle polarforskere fra 18 norske universiteter og institutter. Programmet vil dekke fagfelt fra de dypeste havbunner til øvre atmosfære. I hele tiårsperioden vil Polhavet 2050 sikre langsiktig og aktiv tilstedeværelse i arktiske havområder fra et stort antall norske institusjoner.

Isbryteren FF Kronprins Haakon blir sentral infrastruktur. Det er forskerne bak de tidligere, nå utfasede, polarsatsingene Arven etter Nansen og GoNorth som har gått sammen i et felles konsortium, og vil gjennomføre dette forskningsprogrammet.