Finansieringen endres for å få ned frafallet

Konkurransepotten i høyere utdanning – utdanningsinsentivene – belønner institusjonene etter hvor mange studiepoeng studentene avlegger. En omlegging til heller å belønne gjennomføring til ferdig bachelor eller master kan bidra til å redusere frafallet, i følge På Høyden.

En total omlegging fra studiepoeng til grader vil kunne slå svært negativt ut for enkelte fakulteter og for enkelte institusjoner. Vinnerne blir profesjonsutdanninger med mer fastlagt løp mot ferdig grad. Prestisjeutdanninger med høye inntakskrav har gjennomgående beskjedent frafall.

Ved årsskiftet skal en uavhengig ekspertgruppe avgi en rapport, der de foreslår økonomiske tiltak som kan få ned frafallet. JØkonomisk uttelling for avlagte grader er blant de endringene som flere har foreslått.

- Det er positivt at ekspertgruppen ser ut til å ha forståelse av at man bør premiere studiekvalitet, og ikke bare kvantitet, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.

En omlegging til å premiere gradsproduksjon reiser noen viktige problemstillinger: Hvem er det som skal få «premien» - fakultetet som studenten startet studiene på, eller fakultetet der han eller hun til slutt tar graden sin? Hva når studenten bytter institusjon halvveis i løpet?

Av opptakskullet som påbegynte sin bachelorutdanning i 2009, var det bare om lag 40 prosent som fullførte på normert tid. Det er imidlertid stor variasjon mellom institusjonene, og mellom fakultetene. Derfor vil en omlegging slå ulikt ut. 

Små institusjoner som Samisk høgskole og Høgskolen i Nesna har høy studiepoengproduksjon, med mellom 55-60 studiepoeng per student, viser KDs siste Tilstandsrapport. Av 2008-kullet ved Høgskolen i Nesna, hadde kun 17 prosent avlagt grad fem år senere. Mange av studentene er på kortere studietilbud.

Det er stedvis høyt frafall på samfunnsvitenskapelige og matematisk-naturvitenskapelige studier. Men det er likevel humanistiske fag som har det største nettotapet, skriver avisen.