Den 21. juni er skogfinnenes dag. Dette markeres med flagging på NTNUs campusområder. Tor Einar Bjørnhullet Bekken er førsteamanuensis i musikk, jazzmusiker og skogfinne. Han forteller at det er mange i Norge som kan feire denne dagen.
Tor Einar Bjørnhullet Bekken spiller Huldrevise av Karen Karlsen. Video: Kristoffer Ramsøy Fredriksen
- Det er ganske mange som er etterkommere av skogfinner, anslaget ligger på at det er omtrent 500 000 i Norge.
Selv lærte han om sin arv i ung alder, da faren fortalte ham og broren at de hadde det han kalte «finneblod»
- Mye nærmere enn jeg hadde trodd
- Han fortalte oss gamle myter og fortellinger, men jeg trodde disse finske greiene var flere hundre år tilbake i tid.
Det stemte derimot ikke, og i etterkant av at faren gikk bort i 2024, fikk Bekken en anetavle av en slektsforsker som viste et ganske annet bilde. Det var nemlig finske navn helt frem til hans oldemors død i 1937.
- Det synes jeg var en veldig sterk oppdagelse, selv om jeg hadde visst det hele tiden, så var det mye nærmere enn jeg hadde trodd.
Lurte på hvor musikken var
Bekken, som han selv sier, driver med musikk. Derfor er det naturlig at den skogfinske musikken var noe han ønsket å finne.
- For tjue år siden begynte jeg å lure på hvor musikken fra skogen var blitt av, for det var ikke en del av min oppvekst.
Bjørnhullet var pikenavnet og barndomshjemmet til Bekkens oldemor, som er hvorfor han nå har tatt navnet for å bevare sin skogfinske arv.Foto: Privat
Svaret fant han i arkivopptak og transkriberinger som er blitt gjort av folk som synger og spiller rundt om i Finnskogen.
- Det er jo en kjempestor, rik arv som har ligget begravet i mosen i 150 år.
Skambelagt
En stor del av grunnen til at skogfinsk kulturarv har blitt begravd er fornorskningspolitikken. Bekken tror at den eneste grunnen til at faren hadde lett for å fortelle ham selv og broren om deres «Finneblod» var avstand.
- Mange av dem som bodde i skogen, underkommuniserte sin arv fordi det var skambelagt.
Faren ble 92 år, akkurat gammel nok til at han fikk oppleve at Stortinget vedtok «sin dypeste beklagelse» for fornorskningspolitikken.
- Det at faren min levde så lenge at han fikk med seg unnskyldningen som ble lagt frem, det synes jeg er vakkert.
Stille stolthet
Han merker også en endring etter sannhets- og forsoningskommisjonen.
- Etter den kommisjonen opplever jeg at det finnes en stolthet. Folk har klistremerker på postkassene eller små pins med flagget på jakken. Det synes jeg er utrolig flott å se. Det er en veldig stille stolthet, det er ikke noe roping, bråking eller herjing.
Bekken forteller også avslutningsvis at han er veldig glad for at han nå ser en økende bevissthet rundt gammel musikk, matradisjoner og håndverk.
- At det får komme frem i lyset igjen, det synes jeg er virkelig fint.
