Det kan ikke søkes forskingsmidler til kjernekraft: – Et sjansespill med Norges energifremtid?

Forskningsrådets utlysning av forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er et instrument for langsiktig forskning rettet mot fornybar energi, energieffektivisering, CO2-håndtering og samfunnsvitenskap.

I god tid før den siste pågående utlysningen har EU klassifisert kjernekraft som miljøvennlig. EUs vitenskapspanel sier at moderne kjernekraft er den tryggeste energikilden av alle og minst like bærekraftig som alternativer. Videre finner FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) at kjernekraft har den aller laveste negative påvirkningen på ressursbruk (mineraler og metaller), økosystemer (natur, klima og miljø) og menneskers helse (inklusiv kreft). Over 40 land bygger nå kjernekraftanlegg mens nesten 90 ulike reaktordesign er under utvikling internasjonalt hvorav flere vil være operasjonelle før 2030.

Flere norske partier har tatt til orde for kompetanseutvikling på fremtidige kjernekraftteknologier og Hadia Tadjik har i beste sendetid uttalt på Debatten (2023-01-18) at også Ap ønsker mer forskning og kunnskap om kjernekraft.

Likevel inneholder FME-utlysningen en tydelig avgrensning, trolig signert Aps olje og energiminister, Terje Aasland: «Det vil ikke kunne søkes om FME innenfor kjernekraft». Dette til tross for at Energi21-strategien som er grunnlaget for FME-er, peker på behov for forskning og utvikling (FoU). Aasland innrømte selv forleden at kjernekraft kan bli aktuelt i Norge fremtiden, da Støre «grillet» han om kjernekraft.

Så langt har ulike regjeringer vært ansvarlige for utbetaling av cirka 3 milliarder skattebetalerkroner til et 20-talls FME-sentre som dekker omtrent alt man kan tenke seg av miljøvennlig energi – unntatt kjernekraft. Og den 14. februar stemte styringspartiene i Stortinget nei til FrPs forslag om å legge til rette for å satse på forskning på kjernekraft. Mener energiministeren at å unnta kjernekraft er fornuftig med det utviklingsløpet som nå foregår innen moderne kjernekraft internasjonalt?

Vi etterlyser en forklaring, gjerne en med sammenheng mellom strategi og handling.

Signert:

Jan Emblemsvåg, professor ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk ved NTNU.

Arne Krokan, professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse VED NTNU

Vilmar Æsøy, professor ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk ved NTNU Ålesund.

Ivar Farup, professor ved Institutt for datateknologi og informatikk, NTNU Gjøvik.

Karl Henning Halse, førsteamanuensis ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk ved NTNU Ålesund.

Øivind Kjerstad, professor ved institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk ved NTNU Ålesund.

Jonas Kristiansen Nøland, førsteamanuensis ved Institutt for elektrisk energi ved NTNU.

Jan - Petter Hansen, professor ved Institutt for fysikk og teknologi ved UIB.

Geir Anton Johansen, professor ved Institutt for fysikk og teknologi ved UIB.

Bjarne Stugu, professor ved Institutt for fysikk og teknologi ved UIB.

Joakim Nystrand, professor ved Institutt for fysikk og teknologi ved UIB.

Morten Førre, professor ved Institutt for fysikk og teknologi ved UIB.

Konrad Tywoniuk, professor ved Institutt for fysikk og teknologi ved UIB.

Ilker Meric, professor ved Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag ved Høgskulen på Vestlandet.

Hunter Nathaniel Ratliff, postdoktor ved Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag ved Høgskulen på Vestlandet.

Lokukaluge Prasad Perera (UiT), professor ved Institutt for teknologi og sikkerhet ved UiT.