NTNU får drøyt 50 millioner kroner til nytt utstyr i siste runde av Norges forskningsråds infrastrukturpott. De går til NORBol (artsregistrering) og Smart Grid (el-nettprosjekt).
16 prosjekter får til sammen en halv milliard kroner til laber, utstyr og databaser som del av regjeringens opptrappingspolitikk for nasjonal forskningsinfrastruktur.
DNA-bibliotek
De NTNU-ledede prosjektene er et prosjekt for å «strekkode» arter i naturen, og el-nettprosjektet Smart Grid.
I tillegg får St Olavs hospital nesten 54 millioner kroner i forbindelse med Fremtidens operasjonsrom.
Norwegian Barcode of Life, NORBol, har som visjon å lage et referansebibliotek av artsspesifikke, standardiserte DNA-sekvenser (strekkoder).
Ambisjonen om å bli et nasjonalt senter for DNA-strekkoder, er langt på vei nådd med tildelingen på over 25 mill. kroner?
- Vi har i alle fall kommet veldig langt, sier seksjonsleder ved Naturhistorie, Torkild Bakken.
Pengene skal gå til å tilrettelegge for målet om strekkoder på 20 000 norske arter. Det blir ikke investert i fysisk utstyr, men i å bevare referanseindivider i de vitenskapelige samlingene og sikre data.
Det neste steget for forskerne er å bygge opp en robust nok infrastruktur som kan eksistere også etter at prosjektperioden er over. Det neste målet bør da være å bygge ut biblioteket utover de 20 000 artene og utenfor Norge.
- Det er nok av arter å ta av, sier Bakken.
16 institusjoner i Norge er med i NorBOL-prosjektet. Nasjonal koordinator for prosjektet er NTNU Vitenskapsmuseet (VM). Samarbeidspartnere er Universitetet i Guelph, UiT, UiB, UiO, og Artsdatabanken. Prosjektleder er Torbjørn Ekrem. Så langt fins det 10 300 strekkoder i DNA-biblioteket til VM-forskerne.
Hensikten er at DNA-biblioteket skal tjene forskningen og være en ressurs for forvaltningen av det biologiske mangfoldet i norsk natur.
Søknader for tre mnd. kroner
Til sammen ble det søkt om hele tre milliarder kroner gjennom 70 søknader. Så langt, har forskningsrådet delt ut 1,5 milliarder kroner til oppgradering og nyinvesteringer i forskningsutstyr.
- Regjeringen ønsker å trappe opp forskningsinnsatsen og legge vekt på langsiktighet i forskningspolitikken. Samfunnets kunnskapsbehov blir ikke mindre med tiden, og det er derfor viktig å møte den utfordringen på best mulig måte, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Norges forskningsråd.
Fremtidens operasjonsrom ved St. Olavs Hospital (NorMIT)
Historisk befolkningsregister (HISTREG)
Flerfaselaboratorier (MULTIPHASE)
Smart-grid laboratoriet (SMARTGRID)
CEDREN-laboratoriet for forskning på fornybar energi
Norsk marinrobotlaboratorium (NORMAR)
Barcode-prosjektet (NORBol)
Laboratoriet for sedimentanalyser (EARTHLAB).
Norsk sekvenseringssenter (NCSC II)
Norsk Bioraffineri Laboratorium
MARINTEK
Språklaboratoriet ved UiO (LIA)
NMR-plattform (NNP)
Den nasjonale datalagringfasiliteten NorStore
Oslo geomagnetiske laboratorium
Ikke samme art: Visuelt like, men ikke samme art. Med DNA-teknologi har forskerne ved Vitenskapsmuseet nå muligheten til å se at de er to ulike arter. Arnstein Staverløkk.
