Anklage om forskningstyveri:
- All dokumentasjon bør vurderes
Da saken ble brakt videre, burde forskerens dokumentasjon ha blitt vurdert, mener de sakkyndige som uttalte seg i 2009, professor Ole Didrik Lærum og professor Geir Jacobsen.
TIDLIGERE SAKKYNDIG: – UiO har ikke fulgt mine råd, konstaterer professor Ole Didrik Lærum.
Ida Bergstrøm, På Høyden
Ole Didrik Lærum, professor i patologi og tidligere rektor ved Universitetet i Bergen, og Geir Jacobsen, professor i samfunnsmedisin ved NTNU, ble brukt som sakkyndige da en UiO-forsker i 2008 anklagde en medisinprofessor for tyveri av forskningsresultater.
Anbefalingene er ikke blitt fulgt
Da Uniforum tok kontakt, kom det fram at ingen av dem er blitt informert om den videre utvikling i saken.
«Etter å ha lest materialet fra deg, er det tydelig at de generelle anbefalingene jeg ga om hvordan saken kunne løses, ikke er blitt fulgt, og at den dype personkonflikten pågår fortsatt», skriver Ole Didrik Lærum i en mail til Uniforum.
«Da jeg selv tilhører et vitenskapelig nabofelt, har det ikke vært mulig for meg å gå dypt inn i de faglige aspektene» kommenterte Lærum i 2008. Han karakteriserte saken som en personkonflikt, men påpekte at beskyldningene mot professoren hvis de medførte riktighet, kunne oppfattes som et brudd på god, vitenskapelig praksis og på Vancouverreglene om forfatterskap.
Lærum rådet i sin uttalelse i 2009 EMBIO til å legge press på partene for å få til en minnelig løsning. I uttalelsen påpekte han at en videreføring av saken fra EMBIOS side ville forutsette en detaljert gjennomgang, ikke bare av samtlige dokumenter i saken, men også signerte laboratorieprotokoller og vitneopptak og at dette ville kreve både generell juridisk og spesifikk vitenskapelig kompetanse innenfor forskningsfeltet.
Til Uniforum bekrefter han at han er av samme oppfatning, selv om det er forskeren og ikke hennes tidligere arbeidsgiver som har ført saken videre.
Vurderte kun tilsendt informasjon
Heller ikke professor Geir Jacobsen fant i 2009 grunnlag for å snakke om vitenskapelig uredelighet.
«På den ene siden kan det ikke herske tvil om at hun har medvirket til prosjektet på en slik måte at hun fyller kravet til medforfatterskap iht. Vancouver-reglene. Men dessverre for henne gjør hun sin godkjenning av den foreliggende manusversjonen betinget av at hun innrømmes status som sisteforfatter. Slik sett har hun de facto satt seg selv "sjakk matt"» skrev Jacobsen blant annet om forskeren i sin uttalelse.
