Da Ellen Grav Ellingsen var yngre, dro hun til Syden med trekkfuglene. Det går ikke med unger i skolealder.Albert H. Collett
Julian Cadamarteri er 31. Snittet for de som får fast jobb er 41. Mange gir opp før de kommer så langt.Albert H. Collett
Julian Cadamarteri er heldig. Han graver i Munkegata midt i Trondheim sentrum, og har kontrakt helt fram til november. Arbeidsgiver NIKU, Norsk Institutt for kulturminneforskning, håper å kunne sysselsette ham enda lenger. Å vite hva han har å forholde seg til så langt fram i tid, hører til unntakene. Dette har Forskerforbundet sett seg lei på. Nå krever de større forutsigbarhet.
Umulig å planlegge
Cadamarteri er regionrepresentant i MAARK (Fagpolitisk forening for midlertidig ansatte arkeologer i Forskerforbundet). Han har levd med usikkerheten i flere år, og begynner å få nok:
- I denne jobben kan vi aldri planlegge, aller minst ferie. Vi vet aldri når nye oppdrag dukker opp. Vi må være tilgjengelige når oppdraget er der. En utbygger som skal i gang med et større prosjekt, har ikke tid til å vente.
Oppdragsfinansiert
Alt henger på det lovpålagte systemet: Når noen skal bygge ut eller gjøre andre inngrep, må arkeologer sørge for at lovgivningen ivaretas. Dersom utbyggingen berører automatisk fredete kulturminner, skal disse undersøkes før byggherre kan sette i gang prosjektet sitt. Trondheim sentrum er et typisk eksempel.
I en middelalderby må arkeologene ofte passe på når det graves. Det betyr at byggherre, i dette tilfelle kommunen, er forpliktet til å sørge for at det blir gjennomført en arkeologisk undersøkelse. Til det trengs feltarkeologer. Problemet for feltarkeologene er at arbeidet ofte finansieres av utbygger, spesielt ved større prosjekt. Ordningen innebærer at det ikke fins lønnsmidler før et prosjekt er klart til igangsetting. Av og til tar prosjektet bare noen uker.
Julian Cadamarteris kollega Ellen Grav Ellingsen er vara plasstillitsvalgt på Vitenskapsmuseet. I dag er hun fast ansatt, men hun har en fortid som feltarkeolog. I mange år arbeidet hun under samme betingelser som Cadamarteri gjør nå.
- Møtet med NAV var en av mange utfordringer. Når du kommer med 20 kontrakter i hånda, er det ikke veldig lett å få dem til å forstå at du faktisk veldig gjerne vil jobbe, og at det ikke er din egen skyld at hver jobb bare varer noen uker. Da jeg ble gravid, visste jeg hva jeg skulle gjøre i mange måneder framover. Det var en helt ny situasjon, forteller hun.
Begge bekrefter at den usikre arbeidssituasjonen fører til stor gjennomtrekk. Gjennomsnittsalderen for feltarkeologer er 32 år. Gjennomsnittet for fast ansettelse er 41 år. Selvsagt er det også et problem for museene at de dyktigste arkeologene forsvinner så fort.
- Derfor setter vi stor pris på at Forskerforbundet tar tak i materien. Situasjonen har bedret seg litt de siste årene, men er fremdeles uholdbar på sikt, sier de to.
Forbundet konstaterer at de lovpålagte, forvaltningsarkeologiske oppgavene styres av bygg- og anleggsvirksomhet utenom forvaltningens kontroll. Aktiviteten er sesongbetont. Derfor kvier institusjonene seg for å ansette folk fast. Det fører til at feltarkeologene tjener dårligere enn sammenlignbare yrker, og får problemer med pensjonsopptjeningen og andre rettigheter, samt å få huslån.
Mange går ledige deler av året. Forbundet mener dette er uverdig, og en sløsing med høyt utdannede menneskers kompetanse og evner. Nå venter de at Miljøverndepartementet gjennomgår forvaltningspraksisen og finansieringen slik at de som skal utføre lovpålagt arbeid får stabile forhold.
Nord-Trøndelag fylkeskommune har inngått et kompromiss med feltarkeologene sine. De er ansatt i 80 prosent stilling, men forplikter seg til å ta ut de 20 prosentene fri i vintermånedene, når det er minst å gjøre.
- Er ikke det bra? Da kan dere vel bare dra til Kanariøyene og kose dere?
- Jeg gjorde faktisk det da jeg var yngre og ikke hadde andre forpliktelser, forteller Ellen Grav Ellingsen. Sånt blir verre når en får unger i skolepliktig alder.
PS! NTNU Vitenskapsmuseet har nettopp avsluttet sin fem uker lange utgravning på Viklem i forbindelse med utvidelsen av Ørland kirkegård. Utgravningen resulterte i funn som er svært uvanlige i Midt-Norge, både når det gjelder huskonstruksjoner og gjenstandsfunn.
Det ble funnet tre hele hus under utgravningen. To av dem er langhus hvor bærekonstruksjonen utgjøres av jordgravde stolper, mens det tredje er et grophus. Det største langhuset utmerker seg med sin størrelse og uvanlige konstruksjon, mens grophuset inneholdt veldig fine funn. Arkeologene tror alle tre hus er fra vikingtid, og at de sammen kan ha utgjort et gårdstun.
