Beskyldes for å ville ødelegge nasjonen

Bak konferansen som åpner i dag 18. september står NTNU og Universitetet i Oslo, sammen med samarbeidspartnere som Kirkens Nødhjelp, PRIO, Fritt Ord og NorLARnet. Temaet er statsløshet sett i lys av den betente konflikten mellom Den dominikanske republikk (DR)og Haiti.

700 000 kan bli statsløse

- Det er spesielt at en konferanse her hjemme vekker såpass harme langt av gårde, sier primus motor, Jørgen Yri.

Han er universitetslektor i spansk ved NTNU, og sier de har prøvd å samle ulike perspektiver på det samme utgangspunktet, nemlig statsløsheten. Ulike stemmer skal forklare hvordan ting henger sammen på den karibiske øya Hispanola:

I et område på størrelse med Finnmark trues nå nærmere 700 000 mennesker med haitiske aner med å bli gjort statsløse. Dette skjer som følge av en fersk dom i Den dominikanske republikk, en dom som beskrives som et klart brudd på grunnleggende rettsprinsipper.

Konferansen “Hispaniola 2014: justice, nationality and migration” holdes på Blindern. Dit kommer statsvitere, historikere, jurister, NGO-arbeidere og økonomer. De kommer fra land som Haiti, Den dominikanske republikk, USA og Skandinavia.

Håper det blir fruktbart

To representanter fra DRs utenriksdepartement har meldt sin ankomst for å målbære landets offisielle syn, og delta i debatten. Også norsk UD sender flere representanter.

Yri sier at det også er en viss ære å bli tatt såpass på alvor, og synes det er flott at det de gjør vekker oppsikt. Han håper møtet mellom sivilsamfunn, forskere og regjeringsmedlemmer blir fruktbart for alle parter.

Selv holder han på med en doktorgrad i historie, og skal presentere funn fra et dialogprosjekt blant ungdom fra de to landene.

Internasjonalt komplott

- Vi og våre støttespillere har fått en rekke henvendelser, der vi beskyldes for å delta i et internasjonalt komplott hvis hensikt er å utrydde den dominikanske nasjon og kultur, og legge til rette for en haitisk invasjon av landet, forteller Yri.

- Det dreier seg om til dels klare hatmeldinger, der vi beskyldes for å ødelegge nasjonen, sier han.

Meldingene kommer fra dominikanere i ulike deler av Europa, og også fra dominikanere på øya. Konferansen anklages for å ha et ensidig perspektiv, og at det ikke tas hensyn til nasjonen og speiler dens behov godt nok.

Denne type retorikk er ganske vanlig under omstendighetene som nå rår. Haiti og Den dominikanske republikk deler øya Hispanola mellom seg. Få øyer i verden er delt på denne måten, i dette tilfelle er det også snakk om to svært ulike land. Noe av konflikten handler om gjenoppbyggingen etter jordskjelvet i 2010. 200 000 mennesker døde, og et enormt antall flyktet.

Fratas statsborgerskap

Barn av haitiere født i DR har tradisjonelt hatt rett til dominikansk statsborgerskap fordi de var født i landet. I 2007 ble statsborgerskapene tilbakekalt, begrunnet med at barn av innvandrere tidligere feilaktig hadde fått fødselsattest og statsborgerskap.

I 2010 ble skruen strammet ytterligere til. Da ga ikke lenger det å bli født på dominikansk jord rett til statsborgerskap. Særlig nevnt var barn født i landet av utlendinger uten lovlig opphold. Endringen skulle ikke ha tilbakevirkende kraft, men dette ble senere omgjort. En ny dom slår fast at alle statsborgerskap og fødselsattester gitt til barn av utlendinger uten lovlig opphold, og som er født i landet etter 1929, skal gjennomgås fordi de er å anse som ulovlige.

Det som har skjedd har vakt internasjonal oppsikt og fordømmelse. Nobelprisvinner i litteratur, Mario Vargas Llosa, har sammenliknet det karibiske turistparadiset med 30-tallets nazi-Tyskland.

I en kronikk nylig publisert i Kureren beskriver Jørgen Yri og førsteamanuensis Leiv Marsteintredet, ved UiO det som foregår som "apartheid under palmene".

- Det er en svært polarisert debatt. Det blir, naturlig nok, særlig betent når utlendinger kritiserer landet utenfra, sier Jørgen Yri.

Stemples som agenter

Universitetslektoren ved NTNU sier at de tåler dette, og at det ikke er noen belastning å snakke om i forhold til de som står midt oppe i konflikten. De som snakker fordelaktig om etterkommere av haitiere, stemples raskt som agenter for den ”haitiske invasjonen av Den dominikanske republikk».

Yri, som jobber ved Institutt for språk og litteratur, sier at de har forsøkt å svare åpent, ærlig og uprovoserende. I en rekke tilfeller har de droppet dialogene fordi utbruddene har gjort det vanskelig.

Han sier de er nøye med å forklare at alle de som er involvert, har bygget solid kunnskap om disse landene gjennom lang tid. Første gang Yri besøkte DR var for tyve år siden, senere har han har bodd der og vært der mange ganger.