Immunterapi mot kreft, endring av gener, og miniorganer som kan erstatte dyreforsøk står på lista som Forskning.no skriver utfyllende om i dag.
Science mener immunterapi mot kreft er årets viktigste gjennombrudd. En ny metode kan føre fram til en effektiv metode for å behandle kreft, der kroppens egne immunceller blir lurt til å drepe kreftceller.
Bare begynnelsen
Professor Johanna Olweus ved Universitetet i Oslo forklarer hvorfor:
- Forskerne ved University of Pennsylvania og Memorial Sloan Kettering har nå uomtvistelig vist at man kan kurere former for B-celle leukemi som hittil er ansett som ikke kurable ved å bruke genmodifiserte T-celler. Dette er en liten revolusjon og gir nytt håp for mange kreftpasienter. I tillegg har man nå sett at antistoffer som blokkerer bremsene til T-cellene har gode langtidseffekter ved behandling av mange kreftformer, sier Olweus, som tror at vi bare har sett begynnelsen.
- Det fantastiske med immunterapi er at immuncellene har evnen til å lete seg fram til kreftcellene hvor enn de befinner seg og drepe dem uten å skade nabocellene, sier hun til forskning.no.
Endrer genmateriale
Nummer to på lista er «CRISPR», en metode for å endre genmateriale. Ved hjelp av et bakterieprotein, kalt Cas9, kan forskere nå «operere» på genmateriale. I år har forskere publisert fler enn 50 studier, og fler enn tolv forskergrupper har rapportert at de har endret spesifikke gener i mus, rotter, bakterier, planter og menneskeceller.
En av gruppene har til og med rapportert at de har klart å nøytralisere et HIV-virus ved hjelp av metoden. Den er fortsatt i sin barndom, og forskere over hele verden er i full sving med å gjøre forsøk med CRISPR.
En tredje nyvinning i året som gikk, er solceller av perovskitt. Materialet er potensielt billigere å lage solceller av, og i løpet av 2013 har det vært store framskritt innen denne typen solcellematerialer.
Skjær i sjøen
Førsteamanuensis Turid Worren Reenaas ved Institutt for fysikk er enig i Science' vurdering av perovskitt.
- Progresjonen i forskningen er veldig bra, og jeg har sterk tro på at høyeffektive solceller vil bli utviklet i løpet av de neste 10 – 20 årene. For å nå dette målet må man forske på nye materialer, og da kan perovskitter være én mulighet av mange, mener hun.
Det er likevel noen skjær i sjøen. Perovskittcellene er skjøre, og brytes lett ned i kontakt med vann eller luft. I tillegg inneholder de bly, som er helseskadelig for mennesker og dyr. Forskningen ved både UiO og NTNU er rettet mot bærekraftige solceller, med materialer som er ufarlige for mennesker og natur.
Vaksine med egne antistoffer
I 2013 har forskere innen strukturell biologi også fått lovende resultater mens de har forsket på RSV-viruset. Strukturell biologi studerer levende celler på nær atomnivå, og det er i studien av menneskelige antistoffer at forskere ved det amerikanske instituttet for allergi og smitteforskning har kommet opp med en metode som er løfterike for fremtidige vaksiner.
Metoden har også gitt noe framgang i forskning på en HIV-vaksine, men her ligger utviklingen langt bak forskningen på RSV.
Gransker hjerneaktivitet
Et annet gjennombrudd er CLARITY-metoden, som erstatter cellemembraner i hjernen med gjennomsiktige molekyler. Metoden gjør hjernemasse gjennomsiktig, og gjør obduksjoner av hjernen langt enklere. Hjernestrukturen som avsløres etter metoden er langt mer hardfør enn ved tidligere metoder, og tåler flere behandlinger med kontrastvæske og gjennomlysing.
Erstatter dyreforsøk
Forskere har i 2013 klart å konstruere og printe ut små organer, som levre, nyrer og hjerner. Disse små organene kan komme til å erstatte dyreforsøk i framtida.
På NTNU er flere forskere tilknyttet såkalt regenerativ medisin og bruk av stamceller. Blant dem er Ioanna Sandvig, ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk. Hun forsker på bruken av disse cellene til å behandle hjerneslag og Parkinsons, og sier at fordelen ved denne teknikken er at celler kan hentes fra pasienten selv. Organer kan dyrkes fram uten fare for at kroppen støter dem fra seg.
– Jeg synes det er vel fortjent at disse forskningsresultatene når opp blant de 10 beste for 2013. Med den nye forskningen kan vi se hvordan hjernen utvikler seg, og hva som kan gå galt i denne utviklingen, sier Sandvig.
Kosmisk stråling – og kloning
Endelig bevis for at kosmisk stråling kommer fra supernovaene ble funnet i 2013. Og forskere i Oregon klarte å få stamceller fra klonede menneskeceller.
Ved å tilsette en ørliten dråpe koffein i cellene, så molekylene ut til å stabilisere seg, slik at de kunne utvikle seg. Dette gjennombruddet har potensial til å endre livet for mange millioner syke mennesker, ettersom stamceller kan utvikle seg til alle type celler kroppen bruker.
Selvrensende hjerne
En annen nyvinning på Science topp 10-lista er at hjernen nærmest renser seg selv mens vi sover. Amerikanske forskere har gjort forsøk på mus som viser at cerebrospinalvæska blir pumpet rundt i hjernen mens de sover, for deretter å skylle ut avfallsprodukt som en slags organisk oppvaskmaskin.
I 2013 identifiserte forskere flere mikroorganismer fra kroppen vår, og målet er å kunne frambringe medisin som tar hensyn til vår livsnødvendige og forskjellige bakterieflora.
Vi har én trillion bakterieceller i kroppen, og vi bærer på tre millioner forskjellige DNA-strenger. Bakteriene lever i oss, og med oss, og de utfører en rekke kritiske oppgaver i kroppen vår. Flere forskergrupper publiserte rapporter der de brukte eksisterende bakterier i behandling av nyrestein, kreft og overvekt.
