Dette vil gi forskerne etisk hodebry i 2016

De nasjonale forskningsetiske komiteene har identifisert fem sentrale utfordringer, som kan gi norske forskere etisk hodebry i 2016.

Dette er de fem fem viktigste etikknøttene i 2016, i følge etikkom.no:

1. Kunstig intelligens

2. Interessekonflikter

3. Internett og ekstremisme

4. "Sloppy science"

5. Genforskning og persontilpasset medisin

Kunstig intelligens

– Utviklingen går mot at robotene får stadig større autonomi, det vil si at de har evne til å ta avgjørelser om egne handlinger, forteller Helene Ingierd til nettstedet.

Ingierd er sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Hun trekker særlig frem utfordringer knyttet til «muliggjørende teknologier», som blant annet handler om kunstig intelligens og robotikk.

- Dette er noe som kommer for fullt og som vil ha gjennomgripende konsekvenser for livene våre, sier hun.

Selvkjørende biler og roboter

Med selvkjørende biler kan passasjerene få frigjort tid til for eksempel å lese, sove eller skrive epost. Men hva skjer hvis bilen befinner seg i en situasjon der den må velge mellom enten å kjøre på en person eller en møtende bil?

Krigsroboter kan utføre farlige oppdrag og dermed spare menneskeliv. Men kan de samtidig senke terskelen for å gå til krig, ved å gjøre de politiske kostnadene ved krig mindre?

Spørsmålet reises også om hvilke følger disse teknologiene får for fremtidens arbeidsmarked. Blir det jobber nok? Vil noen grupper presses ut av arbeidsmarkedet og ulikhetene øke?

– Det er viktig at forskningsetiske vurderinger knyttet til blant annet risiko og usikkerhet tas med i hele teknologiprosessen. Åpenhet er en forutsetning for å sikre bred debatt om ønsket utvikling, mener Helene Ingierd.

Uavhengighet og åpenhet utfordres

Det blir stadig flere koblinger og samarbeid mellom forskning, næringsliv og forvaltning. Samtidig er det økt fokus på forskningens nytteverdi for samfunnet. Det igjen kan utfordre forskningens uavhengighet og åpenhet. I siste instans handler dette om kvalitet og troverdighet, og Ingierd mener denne type utfordringer vil øke.

Svaret er klare roller og ansvarsfordeling. Alle parter må anerkjenne at de vitenskapelige vurderingene er forskernes ansvar alene, ikke noe oppdragsgiver kan diktere.

- Der det er mulige interessekonflikter må alle parter være mest mulig åpne om dette, påpeker Ingierd overfor ettikkom.no.

Forskning på ekstremisme - via nett

Forskning på ekstremisme og terrorisme, som ofte skjer via internett, er blant de etisk mest utfordrende forskningsfeltene innen humaniora og samfunnsvitenskap i året som kommer, mener Vidar Enebakk. Han er sekretariatsleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).

– Internettforskning er utfordrende i seg selv, ikke minst når det gjelder innhenting av fritt og informert samtykke. Er det greit å forske på folk via internett uten at de vet om det? Er det sånn at all informasjon på nettet er offentlig? Eller har personer som ytrer seg via nettet fremdeles krav på beskyttelse av personvern og sensitiv informasjon?

Denne type forskning utfordrer også balansen mellom forskningens samfunnsnytte og rettighetene til dem som er gjenstand for forskning.

– Har ekstremister rett på det samme vernet som andre som ytrer seg i sosiale medier? Skal forskere også beskytte dem som vil ødelegge samfunnet? Og når inntrer forskernes varslingsplikt, for eksempel ved kjennskap til planlegging av vold og andre ulovlige handlinger? spør Vidar Enebakk

Uredelighet - et omfattende problem

Torkild Vinther forteller at vi har kommet langt i å utvikle ordninger for å håndtere forskningsfusk, eller vitenskapelig uredelighet som det kalles på fagspråket. For bare noen tiår siden mente især mange forskere at dette var noe forskersamfunnet selv kunne og ville ta seg av.

Hva man skal gjøre med det, blir den største utfordringen i de kommende år, i følge sekretariatslederen for Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning, Granskingsutvalget.

Mye biomedisinsk forskning er bortkastet

For eksempel konkluderte en artikkelserie i The Lancet fra 2014 med at 85 prosent av all finansiering av biomedisinsk forskning er bortkastet. Enten fordi forskningen er upresis, dårlig utført, dårlig analysert, utilstrekkelig rapportert, avsporet av ulike typer skjevhet (bias) eller begrenset av byråkratiske krav.

– Dette er ikke bare en utfordring for forskerne, men også i høyeste grad for dem som finansierer forskningen og kan påvirke befolkningens holdning til å bruke penger på forskning, påpeker Vinther.

Han fremholder videre at det kan virke som om den økte konkurransen om midler mellom et stadig stigende antall forskere, nærmest legger opp til å ta snarveier. Det er en stor utfordring å finne insitamenter som ikke legger opp til å fremme «sloppy science», i følge Vinther.

Genforskning og persontilpasset medisin

Forsvarlig forskning og personvern knyttet til register- og biobankforskning for personlig medisin er trolig den største utfordringen innenfor medisinsk forskning, mener Jacob Hølen, sekretariatsleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag.

Persontilpasset medisin innebærer at man forsøker å finne behandling eller forebyggende tiltak som er tilpasset den enkelte pasientens genetiske egenskaper. For å komme dit, trengs biobanker og store helseregistre, som gjør det mulig å analysere genene til store befolkningsgrupper.

Genetisk forskning - etisk utfordrende

Hittil har genetisk forskning stort sett blitt gjort på dem som allerede er syke.

– Fremover må vi også fokusere på friske for å finne ut mer om hva som er norske normalvarianter og hvilke gener som eventuelt beskytter mot sykdom. Men slik genetisk forskning er etisk utfordrende, forklarer han.

Forskerne og legene kan finne ut ting om slekta til den de studerer og kanskje også behandler. Dessuten kan de finne ut at en person er disponert for andre sykdommer enn dem de i utgangspunktet lette etter.

– Viktige spørsmål fremover blir hvordan denne informasjonen skal håndteres, altså hvordan vi skal regulere genetisk forskning fremover, påpeker Hølen.