Forskerskolene, som velges ut av Norges forskningsråd, skal fungere som nasjonale sentre i et nasjonalt nettverk på sitt fagfelt. Hensikten er å heve kvaliteten på forskerutdanningen, bedre gjennomføringen av doktoravhandlinger og korte ned tiden stipendiatene bruker.
Les mer om program og prosjekter her.
Styrke kvaliteten
- Forskningsrådet vil satse mer på de unge talentene i akademia. Med de nasjonale forskerskolene vil vi bidra til å styrke kvaliteten i forskerutdanningen. Dette har betydning både for den enkelte kandidat og for utdanningsinstitusjonen som helhet, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Forskningsrådet i en pressemelding.
I alt kom det inn 29 søknader om støtte til søknadsfristen 30. mai. Det samlede beløpet i søknadet var på rundt 740 millioner kroner. De ti miljøene som er valgt ut, startes opp for perioden 2013-2020. Den samlede bevilgningen fra Forskningsrådet er på 218 mill. kroner. De fleste som får bevilgning, får mindre penger i forhold til det beløpet de har søkt om.
Ordningen med forskerskoler startet opp i 2008, med fem forskerskoler. Årets tildelingen kommer bare et par uker etter at universitetet fikk full uttelling på sine fire søknader om å få sentre for fremragende forskning.
Universitetet i Oslo fikk fire forskerskoler i denne runden
Holder høyt nivå
Årets utlysning inneholdt en spesiell oppfordring til profesjonsfagene om å søke. Seks av søknadene kom fra profesjonsfaglige miljøer.
Ett av kriteriene var at en doktorgradsgivende institusjon måtte stå som vertsinstitusjon. I følge forskningsrådet holdt søknadene generelt et meget høyt nivå, og alle de planlagte skolene er utarbeidet i et nettverk med andre institusjoner både nasjonalt og internasjonalt.
Forskningsrådet har i behandlingen lagt stor vekt på søknadenes kvalitet, strategiske betydning for fagområdene og merverdi i forhold til den eksisterende doktorgradsutdanningen. Forskerskolenes organisering og nettverk har også vært viktige elementer i vurderingen.
Søknadene har vært vurdert faglig og strategisk av satsingens styringsgruppe. Styringsgruppen har levert en rangert innstilling til Divisjonsstyret for vitenskap. Styret, ved et styreutvalg, har fattet vedtak om bevilgning.
100 mill. til SAMKUL
Forskningsrådet har også bevilget vel 100 millioner kroner til 15 prosjekter i programmet Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger - SAMKUL. Her har tre forskerprosjekter og ett prostdoktorprosjekt fra NTNU fått midler.
SAMKUL skal utvikle kunnskap om menneskers forhold til sine omgivelser ved å se på hvordan tenkning og handling knyttet til natur, teknologi, språk, kulturelt mangfold, religion, media og økonomi endres. Et sentralt mål er å bidra til et utvidet kunnskapsgrunnlag for samfunnsmessige veivalg.
Det kom inn 138 søknader med totalt søkt beløp på om lag en milliard kroner. 11 forskerprosjekter og 4 postdoktorprosjekter får til sammen vel 100 millioner kroner over tre til fire år.
Det var mange svært relevante prosjekter med høy kvalitet som ikke nådde opp i den svært harde konkurransen.
Mer tverrfaglighet
- Prosjektene som får støtte vil gi oss ny kunnskap innenfor de fleste av områdene i planen. Vi ser også en interessant utvikling der forskere i større grad arbeider på tvers av etablerte fag- og forskningsfelt, sier leder av SAMKULs programstyre, professor Petter Aaslestad.
Følgende forskerprosjekter fra NTNU har fått midler:
"The Cultural Logic of Facts and Figures: Objectification, Measurement and Standardization as Social Processes".
Prosjektets utgangspunkt er at det å måle, kvantifisere og standardisere ikke bare er å organisere gitte størrelser, men er med på å skape vår virkelighet. Gjennom studier av statistikk, økonomi, biomedisin og kunst er målet å vise hvordan målbarhet og standardisering former praksis på ulike områder, og samfunnet som helhet.
Det andre prosjektet er “ In Food We Trust? Technologies of Governance in Industrialized Food Systems”.
For å forklare hvordan dagens industrialiserte matproduksjon er blitt integrert i hverdagslivet basert på matsikkerhet og forbrukertillit vil prosjektet kombinere studier av teknologi og vitenskap med historiske studier.
Kjønn og makt
Det tredje NTNU-prosjektet er “Mirror, mirror on the wall, who's most powerful of them all? Gender as a symbolic and social structure in organizations”
Prosjektet skal studere de kulturelle mekanismene som fremmer og hemmer integrasjonen av kvinner i innflytelsesrike sektorer som militæret, finans- og oljesektoren. Her stilles spørsmål om hvilke symbolske konstruksjoner av lederskap og kjønn finner sted og hvordan de henger sammen med maktforholdene mellom kjønnene.
Gjennom postdoktorprosjektet "Opéra-comique: secularization, commercialization and mass-culture" vil martin Wåhlberg
studere operakomikk-sjangerens rolle i utviklingen av en ny musikk-kultur gjennom sekularisering, kommersialisering og innføring av massekulturell kommunikasjon på 1700-tallet. Gjennom dette vil han vise hvordan musikk kan spille en viktig rolle i samfunnsmessig endring.
