I alt 28 prosjekter fra NTNU knivet om ekstramidlene i Fellesløftet for mer fri grunnforskning. At bare ni prosjekter fra NTNU passerte nåløyet, mens Universitetet i Oslo fikk 35 prosjekter gjennom, har med brøkregning å gjøre.
Spleiselag. Prorektor Kari Melby sier det var en viss forsiktighet i miljøene ved NTNU da spleiselaget Fellesløftet ble diskutert.Tore Oksholen
NTNU står som nummer fire på listen over fordelingen av de 600 ekstramillionene til Fri Prosjektstøtte (Fripro) over de neste tre årene. Universitetet i Oslo fikk støtte til 35 prosjekter, mens Universitetet i Bergen fikk godkjent 20. Universitetet i Tromsø fikk midler til 16 prosjekter, mens NTNU fikk ni. Midlene ble fordelt i forrige uke.
Prorektor for forskning ved NTNU, Kari Melby, advarer mot å se på fordelingen som en slags ranking over søknadskvalitet, god eller dårlig uttelling. Fellesløftet er et spleiselag mellom universitetene og Kunnskapsdepartementet. Midlene er fordelt etter en brøk, basert på hvor mye universitetene tidligere har hentet ut av de frie prosjektmidlene.
- Man skal ikke henge seg for mye opp i antallet prosjekter. En må også se på beløpene som bevilges. Både Oslo og Bergen ligger høyere enn oss. Dette gjenspeiler bare at de er større enn oss, samt at de har hatt høyere uttelling i Fripro - historisk sett, sier Melby.
Spleiselag for grunnforskning
I følge divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Forskningsrådet var det enighet om at Fellesløftet-regningen skulle deles etter hvor stor andel universitetene historisk har hentet ut av Fripro-midlene. Noen av de yngre universitetene hadde ikke like lang historikk med Fripro-søknader, og valgte dermed å øke sin andel.
NTNUs årlige andel av Fellesløftet er 13 millioner kroner, mens UiO og UiB legger henholdsvis 38 og 21 millioner kroner i potten hvert år de neste tre årene. Midlene utløser like mye støtte fra KD.
Ett tusen søknader
Forskningsrådet mottok nesten ett tusen søknader på Fripro-midler for 2012. Det ble til sammen søkt om nesten syv milliarder kroner. Av disse kom 118 fra NTNU. Av de 83 prosjektene som passerte nåløyet, har NTNU fem.
Universitetene har lenge vært kritiske til misforholdet mellom det store antallet søknader i forhold til tilgjengelige midler til grunnforskning. Dette er bakgrunnen for Fellesløftet, som gjorde det mulig å hente frem ytterligere 90 søknader som hadde fått avslag.
Dette var prosjekter som Forskningsrådet hadde gitt karakteren 6 eller 7, som betyr at de er av svært god kvalitet. I denne andre runden hadde NTNU 28 prosjekter. Disse ble deretter prioritert av fakultetene, før NTNUs innstilling med ni forslag ble sendt tilbake til Forskningsrådet. I denne prosessen hadde Fakultet for Naturvitenskap og teknologi ni prosjekter med "toppkarakter", men endte med å instille to. Det medisinske fakultet og Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk hadde begge seks kvalifiserte prosjekt, men endte med å få finansiering for to hver.
Kunne lagt mer i potten
Melby sier at NTNUs hovedprofil spiller en rolle for uttellingen slik den har vært i Fripro.
- Vi gjør det veldig godt på andre virkemidler, som store, tematiske og mer handlingsrettede programmer. Samtidig ser vi at vi har en utfordring og kan konkurrere bedre om virkemidler som Fripro, sier Melby.
- Kunne NTNU strukket seg lenger, og valgt å legge mer i Fellesløftet-potten slik andre universiteter har gjort?
- I utgangspunktet var det 13 millioner vi skulle bidra med. Universitetet i Tromsø valgte å legge inn mer enn sin relative andel, men det var en forsiktighet i miljøene våre da vi diskuterte dette spleiselaget. Vi skulle jo betale halve regningen selv, men nå i ettertid ser vi at vi kanskje kunne lagt mer i potten, sier Melby.
Stort steg
Selv om Forskningsrådet hadde håpet at KD kunne bidra til en enda større økning i Fripro-midlene, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg at Fellesløftet betyr et svært stort steg i riktig retning. Fripro er løftet med 600 millioner over tre år. 90 prosjekter er blitt hentet ut av avslagsbunken, og innvilgelsesprosenten er økt fra syv til 16 prosent.
- I tillegg har 13 søkere til det europeiske forskningsrådets Starting Grants fått tildelt midler over Fripro i år, sier Hanneborg.
