Ansatte ved NTNU Samfunnsforskning AS tok affære da de ble diskvalifisert fra å konkurrere om midler i et program de allerede hadde deltatt i. De skrev brev til statsråd Tora Aasland.
Norges forskningsråd utlyste før sommeren nye forskningsmidler gjennom Petromaks-programmet. Forskningsrådet ville forsikre seg om at det kom inn søknader fra kvalifiserte fagmiljøer. Forskningsrådet valgte derfor å definere kvalifiserte søkere som institutter som mottar statens basisfinansiering.
NTNU Samfunnsforskning AS er et av fire institutter i randsonen som i flere år har kjempet for å bli inkludert i den statlige basisbevilgningen som resten av instituttsektoren nyter godt av. Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet er enige om at det ikke finnes faglige grunner til ikke å inkludere det heleide NTNU-senteret.
- Dette føltes som en dobbel straff: Først at vi blir stående utenfor basisfinansieringen uten et rasjonelt grunnlag, deretter blir vi, på grunn av dette, skulle være hindret fra å konkurrere om forskningsmidler. Vi kunne ikke forstå at Forskningsrådet mente dette seriøst. Det måtte være en feil.
Men da forskerne kontaktet Petromaks-programmet fikk de bekreftet at utlysningen skulle forstås slik.
Kontaktet Aasland
Denne nesestyveren ville ikke tillitsvalgt Petter Grytten Almklov og varatillitsvalgt Kristine Vedal Størkersen godta.
- Forskere her har tidligere deltatt i Petromaks-programmet – med oljesikkerhet på dagsordenen. At NTNU Samfunnsforskning ikke skulle være kvalifisert, har ikke vært noe tema. Andre forskere satt i kontorer ved siden av og skrev søknader for denne runden. Flere forskere henter opp mot 50 prosent av finansieringen fra Forskningsrådsutlysninger. Den store skrekken var om det også skulle gjøres gjeldende i andre programmer, forteller Almklov.
Var NTNU Samfunnsforskning i ferd med å gli ut av det gode selskap? Almklov og Størkersen forlangte en politisk avklaring, og stilet et brev til statsråd Tora Aasland selv:
”Hva vil ditt departement konkret gjøre for å hindre at vår manglende basisbevilgning skal medføre at vi utelukkes fra framtidige utlysninger?”
KD griper inn
- Under den første katastrofestemningen som rådde, hadde jeg ikke trodd at ting ville løse seg, i alle fall ikke så raskt, sier Almklov.
Også ledelsen ved forskningsinstituttet på Dragvoll sendte ut følere for å undersøke om den nye praksisen hadde kunne være riktig. Signaler tydet på at utlysningen var formulert på sviktende grunnlag.
Så begynte ting å skje i rask rekkefølge. I begynnelsen av juli ba Kunnskapsdepartementet Forskningsrådet om å endre praksis for hvordan det avgrenset hvem som er kvalifisert til å søke.
”Dersom Forskningsrådet finner det nødvendig å foreta avgrensninger i hvem som kan søke på ulike utlysninger og prosjekttyper, bør forskningsinstitutter som Forskningsrådet har vurdert som faglig kvalifisert for basisbevilgning, generelt behandles på samme måte som institutter som mottar basisbevilgning.”
Så, allerede dagen etter departementets brev informerte Forskningsrådet i en e-post til NTNU Samfunnsforskning AS om at utlysningsteksten ville bli endret slik at alle kvalifiserte forskningsinstitusjoner kunne delta i konkurransen om Petromaks-midler.
Programstyret for Petromaks var blitt forelagt en revidert formulering av utlysningsteksten, og hadde godkjent denne.
Forskningsrådet: - Uheldig ordlyd
Seniorrådgiver Siri Helle Friedemann i Forskningsrådets petromaxprogram avviser at endringen skulle ha kommet som resultat av press fra Kunnskapsdepartementet eller NTNU Samfunnsforskning AS.
- Vi ble gjort oppmerksom på at ordlyden i en setning kunne oppfattes som å diskvalifisere flere aktuelle søkere. Vi besluttet derfor etter en grundig gjennomgang av saken å endre denne formuleringen, forklarer Helle Friedemann.
Endringen er såpass marginal at selve utlysningen ikke kan betraktes som endret, mener hun. En utlysningstekst skal være endelig 6 uker før selve søknadsfristen, og omformuleringen ble gjort i god tid før det.
Kvalifisert, men uten bevilgning
NTNU Samfunnsforskning AS taper millioner hvert år på å stå utenfor ordningen. Problemstillingen har vært kjent for Kunnskapsdepartementet gjennom lengre tid. UA omtalte problemstillingen første gang høsten 2008 .
Forskningsrådets hovedstyre har tidligere anbefalt departementet om å endelig inkludere Frischsenteret i Oslo, Rokkansenteret og Nansensenteret i Bergen, og NTNU Samfunnsforskning AS i Trondheim. Departementet selv innrømmer at det er ingen faglige grunner til å holde de fire utenfor.
Forskjellsbehandlingen er derimot et rent budsjettspørsmål, ifølge Kunnskapsdepartementet.
Utelatelsen av Dragvoll-senteret har også vært oppe i Stortinget. Statsråd Tora Aasland uttalte på spørsmål fra representanten Tord Lien (FrP) i desember 2008:
- Spørsmålet om å ta opp nye virksomheter må derfor vurderes i forbindelse med de årlige budsjettprosesser, tidligst i 2010.
- Frustrasjonen øker
De rødgrønne fant ikke rom i 2010-budsjettet til å inkludere de fire instituttene ved forrige korsvei. Denne høsten er det et nytt budsjett, og ny sjanse. Det er imidlertid ikke kommet noen nye signaler fra departementet, ifølge direktør ved NTNU Samfunnsforskning AS, Bente Aina Ingebrigtsen.
- Frustrasjonen øker, også blant de ansatte her. Men verre enn den økonomiske siden er hvilke konsekvenser utestengningen fra basisbevilgningen har på instituttets anseelse. Oppdragsgivere tenker ’det må være en grunn til dette’, og at vi ikke kan være like faglig kvalifiserte som resten av instituttsektoren. Forskningsrådet selv setter i stor grad et likhetstegn mellom den offisielle instituttsektoren og hvem som mottar basisbevilgning. Vi føler oss som et vedheng, sier Ingebrigtsen.
Observatørstatus: NTNU Samfunnsforskning AS er på siden av det gode selskap av forskningsinstitutter som nyter godt av statlig basisbevilgning. Her representert ved tillitsvalgt Petter Grytten Almklov .Tor H. Monsen/Universitetsavisa