Filosofene når ikke ut

Et internasjonalt utvalg kritiserer filosofene for ikke å nå ut internasjonalt, for skeiv fordeling mellom kjønnene og for å være lite mobile. Filosofimiljøene i Norge er vurdert av Forskningsrådet.

Publisert

NTNU er én av fire institusjoner som er vurdert i Forskningsrådets evaluering av filosofi- og idéhistorie i Norge. Sammen med universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø får NTNU stryk på enkelte vesentlige punkt. Et internasjonalt utvalg med filosofer fra Stockholm, Uppsala, Århus og Helsingfors har på oppdrag fra Fosrkningsrådet tatt for seg forskning fra 2004-2008.



LES MER HER: Mye positivt, men også mye å ta fatt i

- Ikke veldig bra fra vår side - her må vi bli bedre på nivå 2, sier Jonathan Knowles, leder ved Filosofisk institutt ved NTNU. I forrige uke møttes en gruppe fra instituttet for å diskutere hvordan utfordringene skal takles.

- Rapporten er en fair beskrivelse av hvordan det står til med filosofimiljøene i Norge i dag, sier Knowles.

Det internasjonale utvalget er bekymret for de norske filosofenes manglende publisering i internasjonalt anerkjente tidsskrift eller på velkjente internasjonale forlag. Særlig NTNU og UiTø har lav prosentandel på engelsk og i nivå 2 tidsskrift. Dette fører til at den norske filosofien ikke når ut, at den ikke leses og vurderes av kollegaer i utlandet, og at diskusjonene stanser på lokalt plan.



Store hull

Utvalget påpeker også åpenbare mangler i den norske filosofien, med store hull i hva det forskes og undervises i. For eksempel er flere felt nesten fraværende fra de norske institusjonene, som filosofihistorien mellom antikken og slutten av 1700-tallet, ikke-vestlig filosofi, religionsfilosofi, samfunnsfilosofi og logikk.



Lite mobilitet

Hele 68 prosent av filosofene på de fire institusjonene har phd- og mastergrad fra samme institusjon som de er ansatt ved. Bare én person med phd fra UiO og én fra UiT ble ansatt ved UiB, men ingen ved filosofisk institutt. Ellers var det ingen mobilitet mellom institusjonene, ifølge rapporten.



Spesielt er filosofene ved UiO lite mobile – her har kun to av de 17 ansatte med doktorgrad master fra et annet universitet i Norge. UiO rekrutterer dessuten sjelden stipendiater eller ansatte fra andre universitet. På den andre siden er NTNU og UiTø de universitetene som rekrutterer oftest fra de andre.

Bør få felles phd-kurs

Flere små miljø som ikke samarbeider gir dårlige forhold for phd-studentene. Utvalget anbefaler de store institusjonene å ta sin del av ansvaret for at de små kommer over terskelen og når en “kritisk masse” i doktorgradskursene. Ansvaret bør ikke overlates til dem som har et behov, men ikke midler, skriver utvalget. De foreslår at hvert institutt får ansvar for et åpent phd-kurs som hvor reise og opphold dekkes av kandidatenes hjem-institutt.

- I Oslo er det så mye som skjer at det blir lite interesse for de andre institusjonene. Vi må satse hardere på å lage kurs som er annerledes, sier Knowles.

Kun en fjerdedel kvinner

På landsbasis er andelen kvinner i filosofien svært lav. 25 prosent er kvinner, sammenlignet med 44 prosent generelt i de humanistiske fagene. Og, skriver utvalget, det ser ikke lyst ut for likestillingen: Gjennomsnittlig er hele 74 prosent av stipendiatene og rekrutteringsstillingene besatt av menn. Det vil dermed ikke rekrutteres flere kvinner i fremtiden.

- Problemet starter med opptaket. Vi får en stor overvekt av mannlige studenter, sier Knowles.

NTNU er best i klassen med flest kvinnelige ansatte med doktorgrad: 28,6 prosent. Men teller man alle vitenskapelig ansatte under ett, blir NTNU slått av Bergen, som har 0,2 prosent flere kvinnelige filosofer. Det siste året har Filosofisk institutt ved NTNU ansatt én kvinnelig førsteamanuensis og prøver dessuten å rekruttere kvinnelige studenter.

- Dette er et problem det er vanskelig å gjøre noe med, sier Knowles.



NTNU ikke god i engelsk

Ved NTNU er filosofi delt i Ex.philsenteret og Filosofisk institutt. Sammenlignet med de andre universitetene hevder filosofene seg bra på tidsskriftsartikler. Like fullt publiseres det mindre på engelsk og mindre i nivå 2-tidskrifter enn ved UiB og UiO.

- Ved de andre instituttene er det noen få som drar gjennomsnittet opp. Her publiserer alle, sier Knowles, som samtidig mener filosofene burde gjøre en større innsats for å komme inn i nivå 2-publikasjoner.

- Systemet oppmuntrer ikke til å publisere i de beste tidsskriftene. Man kan oppveie for ikke å ha publisert i de beste med å publisere i flere mindre bra tidsskrifter. Vi må tydeliggjøre hva vi setter pris på, sier Knowles.

Publiserer på lavere nivå

Filosofene ved NTNU har selv definert sine satsningsområder som anvendt etikk, politisk filosofi, estetikk, naturalisme og bevissthetsfilosofi. NTNU har dermed de eneste filosofene som publiserer i medisinske tidsskrift (Den Norske lægeforening og tre internasjonale tidskrift om palliativ medisin). NTNU har også den eneste filosofiske avdelingen hvor alle som er med i undersøkelsen har registrerte publikasjoner. Like fullt får avdelingen kritikk for å publisere på for lavt nivå.

I Bergen er 46 prosent av det filosofene publiserer på engelsk, mens andelen ved NTNU er 34 prosent. UiB har også de eneste artiklene som er opptatt i de internasjonalt anerkjente Journal of Philosophical Research og Analecta Husserliana. UiO-filosofene publiserer flest artikler på engelsk /55 prosent) og har den høyeste prosenten av nivå 2-publikasjoner, med 29 prosent.



Støtte til språkvask

Utvalgets anbefaling er mer og bedre opplæring i engelsk, og dessuten støtteordninger for språkvask og oversettelse. De anbefaler også å revurdere ”tellekantsystemet” og rydde opp i hvilke journaler som teller på nivå 2. Dessuten bør det vurderes om lærebøker og andre populærvitenskapelige bøker også kan gi poeng, mener utvalget.

- Tellekantsystemet bør vurderes på nytt. Det er altfor mange gråsoner i forhold til hva som er nivå 1 og 2. Vi burde hatt et tredje nivå, sier Knowles.

Utvalget anbefaler:

  • Mer kursing i engelsk og fremmedspråk og midler til oversettelse og språkvask
  • Samarbeid om doktorgradskurs på tvers av institusjonene
  • Tett hullene i forskningen – mange felt mangler ekspertise
  • Revurdér ”Tellekantsystemet” mht. hva som gir poeng
  • Eget utvalg som går igjennom Ex.phil.
  • Åpne jobbannonser for å få mer mobilitet mellom institusjonene
  • Være oppmerksom på likestilling mellom kjønnene