Formidling gir uttelling

Auditoriet på Øya Helsehus var fullsatt med stipendiater formidlingskurs sist onsdag. Her ble de presentert for kravene til hva det innebærer å være forsker på et universitet: Formidling er en likestilt arbeidsoppgave med forskning og undervisning. Derfor har DMF innført dette som en obligatorisk del av doktorgradsløpet.

Norske forskere lite populærvitenskapelige: Seks av ti har ikke publisert populærvitenskapelig i løpet av en treårsperiode. Resultatene kommer fram i en stor, internasjonal undersøkelse i 13 land, som har omfattet over 14 000 forskere.

DMF styrker formidling

Medisinerne på NTNU var de første ved NTNU som ansatte en egen kommunikasjonsrådgiver. I disse dager utlyses enda en stilling i et ettårig prosjekt for å styrke formidlingsarbeidet. Resonnementet bak er den politiske sammenhengen mellom synliggjøring av ens virksomhet, og økonomisk uttelling på lengre sikt.

Penger for medieoppslag

Fakultet stiller en årlig pott på 200 000 kroner til fordeling på instituttene med best uttelling i avisspalter og sendeflater. Populærvitenskapelig bidrag registreres i den nasjonale forskningsdatabasen Christin, sammen med den rent vitenskapelige produksjonen. Sistnevnte dokumentasjon av ens arbeid blir brukt av nasjonale myndigheter som del av den resultatbaserte omfordelingen (RBO) til landets forskningsinstitusjoner, fagartikler i aviser og fagblader blir kun brukt til innvortes formål.

Deler av den akademiske kulturen er fortsatt en utfordring. Ikke alle forskere ser like lystent på å hanskes journalister. Noen reagerer på å likestille det å uttale seg som ekspert i det pågående nyhetsbildet eller skrive kronikker, med å bruke måneders arbeid på å få antatt en vitenskapelig artikkel.

Virker urettferdig

Stipendiat Lise Tuset Gustad jobber med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), som har hatt særlig god synlighet i media de siste årene. Hun har opplevd at noen kolleger ugleser at det gis økonomisk uttelling for oppslag i media.

- Selve medieoppslagene er det ingen som reagerer på, men at man får kreditt for dette på lik linje med uttelling for en vitenskapelig artikkel. Noen synes vel det er litt urettferdig, siden det er så mye mer jobb med å skrive en seriøs, vitenskapelig artikkel. Så får man kreditt for en såpass liten jobb som det er å stille opp ved mediehenvendelser.

HUNT med aktiv mediestrategi

Prosjektet HUNT har en veldig aktiv mediestrategi. Det er ikke politikken fra oven det står på, understreker Tuset Gustad.

- Synlighet i media oppleves som en nødvendighet, og som en stadig mer naturlig del av en forskers hverdag, sier Lene Christin Olsen ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin.

- Min opplevelse i instituttkorridorene er at kollegaene synes det er beundringsverdig når en forsker får medieoppslag. Det blir oppfattet som en del av gamet med å få penger til forskningen sin, sier Olsen, som sammen med Tuset Gustad deltar på formidlingskurset.

En bloggende dekan

Dekan Stig Slørdahl blogger jevnlig på forskning.no. Det er ikke for moro skyld. Bloggingen er også en del av fakultetets formidlingsstrategi.

- Formidling er ikke noe som bare gjelder oss, det er et økt fokus på hele NTNU. Men vi var tidlig ute med å ta formidling på alvor som en del av vårt samfunnsoppdrag.

Fakultetet har noen medfødte fordeler, innrømmer Slørdahl. Medisin og helse er et forholdsvis lettsolgt tema i media, og etterspørselen etter ”eksperter” er deretter.

Samtidig har DMF mye eksternfinansiert virksomhet.

- Skal vi opprettholde denne virksomheten i framtiden, må vi synliggjøre den. Dessuten hjelper den samlede formidlingen til å sette oss i posisjon i både et forskningsmessig og et politisk bilde, sier Slørdahl.