Forskerforbundet ber om "stipendiatombud"

For å komme intellektuell trakassering til livs ber Forskerforbundet alle landets universiteter og høyskoler om å vurdere opprettelsen av et eget ombud for stipendiater. - Problemet med stipendiater er at de gjerne holder kjeft om slike forhold, mener leder av DION.

Publisert




Det kan dreie seg om at etablerte forskere hindrer stipendiater i å publisere resultater som taler mot førstnevntes tidligere forskningsresultater, eller krav om uberettiget medforfatterskap. Det er dette Forskerforbundet nå kaller ”intellektuell trakassering”.



Vanskelig å avdekke – ukjent omfang

Forskerforbundet kommer med en rekke henstillinger til institusjonene. Blant annet ber forbundet om at omfanget av intellektuell trakassering kartlegges gjennom henvendelser til alle institusjonens stipendiater og midlertidige vitenskapelige ansatte.



- Problemet med stipendiater er at de gjerne holder kjeft om slike forhold og ikke går noen steder for i frykt for at konflikter kan slå tilbake på dem senere i karrieren, sier leder av DION, interesseorganisasjonen for stipendiater, Haaken Annfelt Moe.



Han tror NTNU kan få en stor utfordring om det ønsker å avdekke om dette er et reelt problem eller ikke. Annfelt Moe kan ikke huske å ha fått henvendelser fra stipendiater som har opplevd intellektuell trakassering. Det gjør heller ikke prorektor for forskning ved NTNU:



- Jeg kan ikke huske at vi har fått en eneste henvendelse om slike tilfeller i min prorektorperiode, sier Kari Melby. – Jeg har ikke lest brevet fra Forskerforbundet selv, men vi vil selvfølgelig svare på henvendelsen. Vi har allerede gjort mye på ph.d-siden. Gjennom dette arbeidet vil vi langt på vei svare på Forskerforbundets spørsmål.

Ledelsen har utarbeidet en større rapport om ph.d-utdanningen. Rapporten ble behandlet av styret i november. Det jobbes allerede med bedre skolering av veiledere, etiske spørsmål er det satt fokus på gjennom Etikkportalen, og det er satt i verk tiltak for bevisstgjøring rundt Vancouver-reglene.





Ombud

Universitetene og høyskolene bør vurdere behovet for et ”stipendiatombud”. Ikke ulikt systemet for varsling av kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, foreslår Forskerforbundet klare og tydelige veier for å ta opp problemer i veiledersituasjonen. Fagmiljøet kan ofte være lite og tett, og instituttleder er kanskje selv for tett på veileder til å være en naturlig adressat for denne typen ømfintlige problemstillinger, mener tjenestemannsorganisasjonen. Et alternativ til tjenestevei bør vurderes.



Tiltakende problem, tror professor

Bakgrunnen er høstens oppslag i media om tilfeller hvor veiledere eller andre etablerte forskere utøver press mot stipendiater i forbindelse med publisering. Professor Nils Christian Stenseth - preses i Det Norske Vitenskapsakademi – advarte tidligere i høst om faglig brautende virksomhet hvor etablerte forskere tiltvinger seg plass i forfatterlisten på yngre stipendiaters arbeid, og dermed reduserer stipendiatens faglige innsats. Stenseth hevder å ha mottatt en rekke e-poster fra forskere med lignende opplevelser etter at han gikk ut offentlig med kritikken av kolleger.



En kollega av Stenseth ved Universitetet i Oslo mener problemet med intellektuelt press bare tiltar i styrke, og tar til orde for å sende professorkolleger på kurs for å innprente fundamentale regler for publiseringsetikk.



Kjenner ikke omfanget

- Spredte tilbakemeldinger vi får fra midlertidige forskere har gitt oss grunnlaget til å sende denne henvendelser til landets universiteter og høyskoler. Det er vanskelig å anslå omfanget av dette. Derfor ber vi institusjonene om kartlegge for å fastslå om intellektuell trakassering er et problem lokalt, sier avdelingssjef i Forskerforbundet, Bjørn T. Berg.



Vet for lite om stipendiatene

Det er over 2000 doktorgradsavtaler ved NTNU. Universitetet klarer ikke å treffe sine egne mål for antall uteksaminerte kandidater, og frafallet er for stort.



Ledelsen erkjenner at den har dårlig oversikt over hva som rører seg i stipendiatenes hverdag. Den vet ikke hvor mange som avbryter doktorløpet, ei heller av hvilke grunner.



LES OGSÅ: Ingen vet hvor mange som bryter studieløpet, og særlig dårlig står det til med kunnskapen om de utenlandske stipendiatene.

Vugger ikke båten hvis de kan unngå det, mener Haaken A Moe, leder av DION.