Lindholm, som til daglig er forsker ved Norsk institutt for vannforskning, spør seg blant annet hvor Anders Behring Breivik fikk ideene sine fra.
I dagens Samtiden gjennomgår Lindholm hvilke biologer som har bidratt til en kunnskapsbro mellom forskningen og det politisk, ekstreme høyre.
Også norske, som NTNU-biologen Eivin Røskaft og NINA-forsker Terje Bongard.
Sannhetsbeviset for en kunnskapskobling mener Lindholm kan trekkes ut av Røskafts og Bongards Det biologiske mennesket fra 2010. Boken har et ensidig fokus på genetiske forklaringsmodeller, mener Lindholm:
- Brune skygger
«[Et gen-sentrert syn] ender med en type biologisk determinisme som helt klart fasiliteter høyreekstreme synspunkter - slik jeg ettertrykkelig viser i essayet. Denne trangen til å kviste akserommet for forklaringsvariabler er ikke vitenskapelig, men religiøst motivert (religiøse har som kjent kun 1 akse igjen, nemlig gud). En annen sak er at boken vitenskapsteoretisk er på vidda […], utdyper Lindholm i en epost til UA.
- «Brune skygger fra forrige århundre». Spranget er ikke langt til Anders Behring Breivik og 22. juli-tragedien…?
- Det må bli hans problem. Jeg klarer ikke å ta denne kritikken helt alvorlig, kommenterer professor Eivin Røskaft.
- Ingen politisk agenda
Røskaft er ikke redd for å bruke biologisk kunnskap til å forklare samfunnsmessige fenomener. Han og Bongard bruker selv en biologisk forklaring på fremmedfrykt – noe Lindholm har grepet tak i.
Fremmedfrykt er naturlig og et resultat av en evolusjonær utvikling, mener Røskaft, som avviser at han har en høyrepolitisk agenda.
-Terje Bongård er SV-er, og jeg kaller meg sosialdemokrat. Skulle vi hatt en ideologisk agenda, ville det i hvert fall ikke vært brun, snarere det motsatte. Men jeg er såpass gammel i tralten at jeg vet at alt kan brukes politisk mot deg. Lindholm forsøker å gjøre oss til noe vi ikke er, for så å angripe oss for det. Det synes jeg er en feig debattform og en type hersketeknikk, tolker biologiprofessoren.
Ideologisk påvirkede fagfolk
På vaskeseddelen til "Det biologiske mennesket" står det at forståelsen av menneskets hjerne å virke på kan bidra til demokrati, bærekraftige samfunn og en bedre politikk. Klassekampens anmelder Bjørn Vassnes leste boken som en oppfordring til norsk, politisk venstreside til å åpne øynene for biologiens bidrag til å forstå samfunnet.
Den oppfordringen tar ikke Lindholm.
«Politisk har jeg nok oftest stemt på AP. Jo mer man ser av verden, dess mer lærer man seg å sette pris på sosialdemokratiet», i følge Lindholm.
Lindholm ønsker å få flere forskermiljøer på banen, for å klargjøre hva de mener om problemstillingene han bringer til torgs. Ikke bare biologer, men også evolusjonspsykologer, legger Lindholm til, selv om han ikke gjennomgår dette miljøet i essayet.
- Er det politisk vanskelig å formidle denne typen forskning?
- Det er ikke noe vanskelig å forske på disse spørsmålene, sier Røskaft.
- Heller ikke å få resultatene publisert i vitenskapelige tidsskrift. Etter 20 år som forsker opplever jeg heller ikke at journalister eller politikere har vanskelig å forholde seg til disse spørsmålene. Det er heller andre fagfolk, som enkelte samfunnsvitere på den ene siden, og enkelte biologer på den andre.
Liten faglig tillit
Biologi er et stort fagfelt. Røskaft stiller spørsmål ved om Lindholm som forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA), har den nødvendige spesialiseringen til å tilstrekkelig forstå humanbiologien.
- Det som er farlig med personer som Lindholm, er at de i kraft av å være biologer påberoper seg å ha forstått evolusjon på samme måte som oss som er evolusjonsforskere.
Lindholm, på sin side, anerkjenner Røskaft som en dyktig forsker, «særlig på adferd hos fugl», skriver han.
Hvor fikk ABB sine ideer fra?
«Brune skygger fra forrige århundre mørklegger diskusjonene om menneskenes gener.» Markus Lindholm, Morgenbladets forkortede versjon av artikkelen i Samtiden, 30.august 2012.
- Hvilket ansvar mener du forskere har for ikke å forsyne høyreekstreme med argumenter?
«Forskere som er ensidig opptatt av deterministiske modeller blir lett - frivillig eller ufrivillig - talsmenn for autoritære menneskesyn, fordi det frirommet som all humanisme (og all vitenskap) lever av, forvitrer. I enkelte biologmiljøer er det for lite kunnskaper og liten vilje til diskusjon om fagets historiske rolle, som leverandør av autoritære samfunnssyn. Dette er paradoksalt, fordi evolusjon i bunnen er den vitenskapelige begrunnelsen for toleranse», i følge Lindholm.
Han henviser til sin rykende ferske bok, Evolusjon. Naturens kulturhistorie, for en utdyping av dette poenget.
Du skriver at høyreekstreme tar opp biologiske argumenter i «rekordfart». Har forskere som Røskaft og Bongard delvis skyld for høyreekstrem propaganda?
- Legitimerer høyreekstremisme
«Jeg viser i essayet [i Samtiden. Journ.anm,] at en slik kunnskapsbro eksisterer, både her i landet og ellers i Europa. Ordet skyld liker ikke jeg. Jeg ville heller sagt at enkelte forskere skriver ting som legitimerer høyreekstremisme. Om man tar seg bryet med å google noen høyreekstreme nettsider, vil man se at ideer om biologisk determinisme står sentralt, og at populærvitenskap og forskning som kan tas til inntekt for høyreekstreme oppfatninger, utveksles overalt på slike nettsteder. Selv ABB forfektet i fjor Schallmeyer og Grindes [Wilhelm Schallmayer, tysk medisiner, og Bjørn Grinde, forskningssjef ved Folkehelseinstituttet. Journ. anm.] idé om oppdrett av nordmenn, og som biolog er man forpliktet til å spørre seg hvor han kan ha denne bisarre ideen fra.
- Er ikke du selv med å politisere forskningen med innleggene i Morgenbladet og Samtiden?
«Min kritikk [er] slett ikke politisering av forskning, men av enkelte konkrete essays, der det fremkastes til dels absurde påstander om hvem mennesket er og hvordan vi fungerer. Denne typen popularisert kunnskaps-prosessering av forskning har naturligvis også samfunnsfaglig og politisk relevans.
