Forskning: Sverige øker med 4 mrd - årlig
Mens regjeringen Stoltenberg hudflettes for manglende satsing på forskning, bekjentgjør svenske forskningsmyndigheter at de øker investeringene med fire milliarder hvert år.
Den årlige økningen skal være virksom fra og med 2016, og varer fram til 2020, i første omgang.
I den kommende forsknings- og innovasjonsproposisjonen, som har fått den megetsigende tittelen Mot bättre vetande, har regjeringen Reinfeldt varslet at den høyner satsingen på forskning med 4 milliarder fra 2016. Totalt inneholder satsingen 11,5 milliarder fra neste år og fram til 2016.
Av disse fire årlige milliardene skal 900 millioner gå som rammebevilgninger til forskningsformål for det enkelte universitet og høgskole. 600 millioner er øremerket området life science.
Reaksjonene på forslaget er i all hovedsak positive, både i det politiske miljø og i sektoren. Forskerforbundets svenske søsterorganisasjon SULF – Sveriges universitetslærerforbund – framhever særlig den direkte tildelingen til sektoren på 900 millioner.
Norge: opp 1,4 milliard
Det er en ambisjon for europeiske land å bruke 3 prosent av eget brutto nasjonalprodukt på forskning og utdanning – fordelt med 1,5 på hver sektor. Det er en ambisjon også den norske regjeringen har uttalt at den deler. Virkeligheten er som følger: Årets norske forskningsbudsjett foreslås å økes med 1,4 mrd. kroner.
Beregninger som Unio har fått utført viser at forskningsbudsjettet må øke med 3,7 milliarder kroner årlig i årene fram mot 2020, dersom man regjeringen skal ha ambisjoner om å komme opp på 1,5 prosent på forskning. Omregnet i svensk kroneverdi, tilsvarer beløpet omtrent hva den svenske regjeringen nå har vedtatt å satse.
AP: Forskerne må selv ta ansvar
Mens Unios leder Anders Folkestad mener regjeringen overselger egen forskningsinnsats, forsvarer regjeringspartiets talsperson i saken, stortingsrepresentant Karin Yrvin, satsingen med at blant OECD-landene er Norge blant de som har høyest offentlig satsing per innbygger.
Den er likevel lavest i Norden, ifølge en statistikk Forskerforbundet fikk utført i 2010.
Til Aftenposten sier Yrvin at forskerne selv må ta mer ansvar.
- ?Dette handler også om hvor mye penger vi henter tilbake til Norge, Norske forskere må gjøre hva de kan for å øke midlene til forskningen. Pengene er der, gjennom norske bidrag til EUs forskningsprogrammer. Vi betaler inn mer enn vi henter ut. Dermed er det rom for norske forskere til å hente mer ut av denne potten, mener Yrvin.
Neste: Fra siteringsindex til fagfellevurdering av universiteter
