FRYKTAR IKKJE DOM: – Nei, eg føler me har vore inne i ei god utvikling sidan den førre evalueringa og gjort mange forbetringar, seier adm.dir. Arvid Hallén i Forskingsrådet tre dagar før den nye evalueringa blir presentert.Ola Sæther, Uniforum
Bak de mulige tiltakene ligger krav om budsjettkutt, som tilsvarer mer enn 80 millioner kroner, ifølge Forskerforum. Forskningsrådet fordeler over en fjerdedel av alle offentlige forskningskroner, men langt de fleste søknader avslås. Samtidig som forskerne klager over at det tar for lang tid å skrive søknader, mener Forskningsrådet at det skrives for mange dårlige søknader.
I forbindelse med innsparingene har administrerende direktør Arvid Hallén skrevet et notat til hovedstyret der det heter at " For å redusere antall søknader som ikke holder mål, kan et gebyr på søknader og en karanteordning være aktuelle tiltak".
Forskerforum skriver at rundt 45 prosent av søknadene om finansiering avslås, noe Hallén sier er et uttrykk for at de får for mange svake søknader.
– En karanteneordning kan for eksempel være at hvis man har søkt og fått karakter under et visst nivå, må man stå over ett år. Det er et incentiv for å anstrenge seg når man søker, sier Hallén, som erkjenner over Forskerforum at det kan være problemer med dette:
– Ja, man skal tenke seg veldig nøye om før man innfører det, men i noen tilfeller vil det kunne oppfattes som legitimt. Hvis en person tre år på rad sender en søknad som vurderes til karakteren tre eller fire, og han etter det tredje året får en karantene på ett år, tror jeg alle vil synes at er legitimt.
– Det er mange eksempler på at man må betale for å være med i en konkurranse. Det koster å være med i Birkebeineren. Det kan for eksempel være at hvis du sender en søknad som ikke vurderes til høyere enn fire, så koster det deg 10 000 kroner. Det vil gjøre at man tar en ekstra runde med søknadene, sier han. Ifølge Forskningsrådets koster det dem mellom 15 000 og 17 000 kroner å behandle én enkelt søknad. Forskningsrådet behandler rundt 5000 søknader i året.