Prodekan for forskning ved NTNU, Kari Melby og hennes stab snekrer nå på den neste handlingsplanen for EU-forskning ved NTNU. Så langt ligger inntektene fra EU-finansiert forskning over målet, men fortsatt går for få søknader gjennom.
Deltakelse i antall søknader -fakultetsvis ved NTNU.
Deltakelse i antall søknader -universitetene i Norge.
Økonomisk uttelling for NTNU i 7RP så langt.
Den siste statistikken viser at NTNUs folk har deltatt i 305 søknader til det syvende rammeprogrammet i EU (7RP). Med 50 milliarder Euro i potten er dette verdens største forskningsprogram. NTNU jobber hardt for å øke sin andel av forskningsmidlene -og prestisjen det gir å være med. Så langt er 57 søknader innvilget, noe som gir en tilslagsprosent på 18,7.
Selv om det er en økning på tre prosent fra mai i fjor, er det fortsatt lavere enn universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø.
Uttellingen skal opp
Nå jobbes det med tiltak for å få uttellingen opp. Om få uker vil forslaget til ny handlingsplan legges frem for Dekanmøtet og Forskningsutvalget, mens styret får den til orientering i slutten av mars.
I et notat om NTNUs deltakelse i 7RP så langt vektlegges det at NTNU får frem nok søknader, men at universitetet særlig står foran to hovedutfordringer: Kvaliteten på søknadene, og det å motivere og legge til rette for deltakelse i EU-forskning.
”Lav suksessrate er et uttrykk for at kvaliteten på de søknadene NTNUs fagmiljøer deltar i fortsatt er for lav”, heter det i notatet som viser til UiO og UiB som har en uttellingsprosent på henholdsvis 20 og 24 prosent.
Hard konkurranse
Flere søknader fra NTNU får lav score i EUs evalueringssystem. NTNUs prorektor for forskning mener ikke at dette nødvendigvis betyr at den faglige kvaliteten i søknadene og på fagmiljøene som deltar er dårlig. Ofte er det den samfunnsmessige relevansen av det foreslåtte prosjektet for Europa og relevansen for det spesifikke utlysningstema som søknaden retter seg mot som er problematisk.
”Vi ser også at det kan være vanskelig å score høyt på kriterier for hvordan prosjektet skal gjennomføres og hvordan resultatene av prosjektet skal utnyttes”, heter det i notatet som ble lagt frem for diskusjon i Dekanmøtet og Sentralt forskningsutvalg før jul.
Samtidig understrekes det at NTNU deltar i en del søknader som oppnår svært høy score, men som allikevel ikke blir innvilget. Dette viser at konkurransen innenfor enkelte programmer er meget hard.
Trangt nåløye
I følge seniorrådgiver Nina Sindre har for eksempel Det humanistiske fakultet hatt noen svært gode søknader, men er blitt slått på målstreken. HF har per i dag ikke tilslag på noen prosjekter.
- Nåløyet i 7RP er trangere for humanioramiljøene. Mulighetene for å søke er færre og finansieringen mindre. Men noen miljøer er godt i gang med søkningen, og fakultetet har også ansatt en egen EU-rådgiver, sier Sindre, som jobber i prorektors stab for forskning.
Ved NTNU er det Fakultet for Informasjonsvitenskap og teknologi (IVT) og Det medisinske fakultet som har høyest uttelling –med henholdsvis 24,6 og 24 prosent.
Jobbe med motivasjon
Fremover skal det jobbes med motivasjonen til å søke, kvaliteten på søknadene og å legge til rette for at relevante fagmiljø deltar aktivt. Det viser seg også at det er mangel på kapasitet som er årsak til at en del relevante forskergrupper vegrer seg for å delta.
Så langt har NTNU hatt to ettårige handlingsplaner. Nå tas det til orde for at den neste planen skal gjelde i tre år, altså ut programperioden for 7RP som løper i 2007 til 2013. Ett av temaene som er til vurdering er i hvilken grad og hvordan NTNU skal knytte til seg gode, eksterne konsulenter og rådgivere for EU-forskning.
Kapasitet en hovedutfordring
Et annet tema er hvordan universitetet skal skaffe kapasitet i fagmiljøene til å få frem gode søknader og drive de prosjektene som innvilges. Dette anses som en av hovedutfordringene for NTNU i forhold til økt deltakelse i EUs forskningsprogrammer.
Den siste offisielle statistikken som viser at NTNU har 57 EU-prosjekter er fra november i fjor. Nye tall viser at antallet nå er passert 60. NTNU har koordinatoransvar i flere, blant annet innen hjerneforskning, nanoelektronikk og CO2-fangst og lagring. Universitetet er også med i "Initial Training Networks", som er en del av EUs mobilitetsprogram for utveksling av forskere.
Dette er et svært trangt nåløye med svært lav tilslagsprosent. Fem av NTNUs miljøer passerte. Nå er faggrupper innen bildediagnostikk, hydrogenforskning, psykologi/språkgjenkjenning og bølgekraft med i det som heter Marie Curie Initial Training Networks.
