Frykten for kollegaens kritiske blikk

Dette, satt på spissen, var rektor Gunnar Bovims budskap til de fremmøte da NTNUs kommunikasjonsnettverk og Norsk Kommunikasjonsforening i Trøndelag arrangerte frokostseminar om forskningskommunikasjon.

Rektor Bovim stiller klare krav til forskerne, både lederne og de på grunnplanet. Han viste Forskningslederne må forventes å benytte de anledninger som fins til å snakke opp og fram forskningen som sorterer under dem. Det samme kravet gjelder til alle som sysler med forskning.

- Statistikken forteller oss at 10 prosent av forskerne ved NTNU står for 60 prosent av forskningsformidlingen. Det er bra at disse 10 står på. Men det er for dårlig at så mange ikke deler sin forskning med folk flest, mente Bovim, og poengterte at formidling er hver enkelt forskers eget ansvar.

Frykten for kollegaen

Ved siden av NTNU-rektoren var fagsjef i forskningskommunikasjon Audun Farbrot ved Handelshøyskolen BI invitert til å snakke om hvordan man slipper kunnskapen løs, mens Øivind Rognmo ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk fortalte om hvorfor han bruker tid på å kommunisere egen forskning.

Mange gjør imidlertid ikke som Rognmo. I forsøk på å si noe om hvorfor så mange unnser seg for å snakke opp egen forskning stakk Bovim fingeren inn i det ubehagelige – frykten for kollegaens blikk.

- Man sier at man driver en type forskning som ikke er særlig interessant. Mon det. Min tilnærming er at omtrent all forskning har noe interessevekkende ved seg. Erfaringen tilsier at det er noe annet som er problemet: Forskerne er redde for at professoren på nabokontoret skulle komme til å se hva man har sagt i media, og så komme med negative kommentarer av typen «du kan da ikke si at den fargen er grønn – du må si at den er en blanding av gult og blått.» Sånne kommentarer.

Etter Bovims oppfatning er det altså ikke synspunktene til folk flest forskerne frykter, heller ikke journalistenes, men kollegaen rett ved.

Det er kollegene sin reaksjon. Altså, hva professoren på nabokontoret synes.

- Jeg ønsker å ta knekken på janteloven som gror i gangene enkelte steder på NTNU. Og jeg forventer at NTNUs forskere blir mer synlige og tar større plass i samfunnsdebatten, sa rektor Gunnar Bovim.

Inntullet i DNA-skjerf

Ved møtets avslutning fikk han overrakt - og ble inntullet i - en DNA-kode i strikket versjon. Skjerfet er, etter, etter hva kommunikasjonskoordinator Tove Eivindsen vet, unikt i sitt slag.

- De er første gang en forskningsmetode uttrykkes ved hjelp av strikking. Strikkemønsteret er altså sånn sett mønsteret av et menneske, sier Eivindsen ved NTNU Vitenskapsmuseet.