- Noen skal dø, og det er ikke samfunnsviterne, sier samfunnsgeograf Karl-Fredrik Tangen. Han mener samfunnsviterne må ta tilbake sine fagområder for å unngå krise i arbeidsmarkedet.
Grad: Toilling. - Enhver tulling kan bli siviløkonom, mener Karl-Fredrik Tangen.
(illustrasjonsfoto)
Tangen mener samfunnsviterne har latt seg overkjøre av blant annet økonomer og ber dem bli mer offensive.
- Hvorfor skal Per Fugelli snakke om samfunnshelse og Gunnhild Stordalen snakke om miljøtematikk. Det er samfunnsvitere som bør gjøre det, men de er ikke der. Samfunnsviterne må ta det rommet for å gjøre seg synlige, oppfordret han under Samfunnsviternes fagkonferanse på Britannia hotell i Trondheim nylig.
Taper kampen om arbeidsplassene
Samfunnsgeografen er førstelektor ved Markedshøyskolen i Oslo og mener samfunnsviterne taper kampen om arbeidsplasser fordi studiene er for lite rettet mot det private arbeidslivet.
- Jeg er opptatt av det jeg kaller en BI-fisering i samfunnet. Siviløkonomer og andre med merkantil bakgrunn fremstår som om de forstår samfunnet, og ofte blir det tynne greier. Det er en berøringsangst i samfunnsvitenskapen om at det ikke skal være for kommersielt, og samfunnsviterne kommer derfor ikke til orde, sier han.
Instituttleder ved Institutt for psykologi ved NTNU, Leif Edward Ottesen Kennair, sier Tangen identifiserer et fiendebilde han ikke kjenner seg igjen i.
- Jeg ønsker meg heller mer samarbeid mellom fagområdene enn kamp mot siviløkonomene, sier han.
- Mislykkede akademikere
Nifus kandidatundersøkelse viser at samfunnsviterne organiserer utdanningsgruppene som i minst grad oppgir at de er fornøyd med relevansen av jobben de får etter studiene.
Tangen mener en del av problemet ligger i at utdanningen er rettet mot å løse de store problemene, mens man gjerne må kunne løse mange små problemer i arbeidslivet.
- Samtidig har man professorer på topp på universitetene og utdanningen er lagt i et akademisk løp der en professorstilling er det ultimate målet. Dette gjør at mange blir mislykkede akademikere når de kunne ha gått ut med en bachelor eller master og vært gode kandidater i det private arbeidslivet. Systemet passer på seg selv, og ikke studentene. Faren med dette er at de store massene av studenter blir fyllstoff blant dem som skal gjøre akademisk karriere.
Førstelektoren tror NTNU har mye å hente på å invitere flere potensielle arbeidsgivere for å synliggjøre samfunnsviternes kunnskap. Han tror også NTNU kan bruke sin kompetanse og sitt rykte innen det tekniske miljøet til å vise frem samfunnsviterne.
Ifølge Nifu har kontakten mellom de tekniske fagene og arbeidsgiverne allerede spredt seg, men Tangen tror kontakten kan styrkes ytterligere.
- Våre studier er godt rettet mot det private arbeidslivet. Det opplever jeg også at andre studier jobber med. Vi har redusert inntaket av psykologi-studenter de siste årene og synliggjort de forskjellige studieløpene, slik at det er klare skiller mellom profesjonsstudiet og løp rettet mot forskning eller det arbeidsmarkedet, sier Ottesen Kennair.
- Enhver tulling kan bli siviløkonom
- Det er få som kan jobbe som universitetsprofessorer, men se for deg en bedrift som jobber med internasjonalisering. De kan ha god bruk for en samfunnsgeograf. Det handler om å se mulighetene og vise seg frem.
Og mulighetene er større enn på lenge, mener Tangen.
- Nå kan enhver tulling bli siviløkonom. Det er så mange studiesteder at det er blitt enkelt å komme inn. Derfor blir det for mange av dem, og det er nå de må tas. Det gir en historisk mulighet for samfunnsviterne til å ta tilbake sine fagfelt, sier han.
Samtidig mener samfunnsgeografen at «enhver tulling» kan bli samfunnsviter og at for mange kommer inn og sjangler gjennom samfunnsvitenskapelige studier. Han peker på at disse studieplassene er billige i forhold til tekniske studieplasser, og at en eventuell økonomisk krise vil føre til at enda flere blir samfunnsvitere.
Psykologleder: - Ikke bekymret
Ottesen Kennair er ikke bekymret for arbeidsmarkedet for psykologistudenter og sier at etterspørselen etter både profesjons- og masterstudenter er høyere enn tilbudet.
- Hvis det åpnes flere studieplasser for å holde arbeidsledigheten nede, blir det enda flere som ikke får jobb. Derfor må samfunnsviterne gripe sjansen til å bli førstevalg i stillinger som krever samfunnskompetanse. Dette er både studentenes og universitetets ansvar, sier Tangen.
