Fusk i forskningen: Et generasjonsproblem

- Dette må opp i dagen og være noe vi kan snakke åpent om, sier Rigmor Austgulen. Utvalget ble opprettet i 2007 som følge av den nye forskningsetikkloven. Ved en tilfeldighet dukket saken om Jon Sudbø opp like før, som førte til at nye organet fikk mye oppmerksomhet og festet seg som et uformelt ankeorgan for frustrerte forskere. Austgulen håper utvalgets arbeid kan føre til at gråsonene rundt forskningsjuks blir satt på agendaen.

I gråsonen til fusk

I løpet av de siste tre årene har kun to saker blitt meldt inn for granskningsutvalget som forskningsfusk. I tillegg har de fått 20-25 henvendelser med spørsmål i gråsonen mellom fusk, plagiering, personkonflikt og kniving om plassering på forfatterlisten. Mange av sakene kommer fra unge forskere og stipendiater som er blitt overkjørt eller som møter urimelige krav fra eldre kollegaer og arbeidsgivere. Mange handler om plassering på forfatterlisten eller urettmessig bruk av andres materiale.

Stiller krav til medforfattere

- Tidligere var det for eksempel slik at sjefen på klinikken fikk være med på forfatterlisten uten å ha bidratt. Sudbø-saken gjorde det stuereint å kreve at alle som er med på artikkelen faktisk må bidra, sier Austgulen. Like fullt henger eldre medisinere igjen den tidligere praksisen, mens de yngre legene følger Vancouver-reglene. Slikt kan det bli konflikt av. Noen tør å melde fra som frustrasjonen de opplever, andre holder kjeft, i frykt for at de eldre forskerne i fremtiden ikke vil gi dem den jobben de ønsker.

Ingen ny storfusker

De 20-25 henvendelsene stammer fra enkeltpersoner ved universitet og høyskoler i hele landet, fordelt på ulike fagområder og fakultet. Disse har fått uttalelser fra utvalget, som gir råd om hvordan den enkelte forsker skal forholde seg til andre forskere og til egen institusjon. Austgulen tror ikke utvalget vil kunne avsløre flere storfuskere som Sudbø, som produserte sine egne data og dessuten lurte flere på forfatterlisten.

- Jeg tror disse sakene er få – du skal ha et visst personlighetsavik for å gjennomføre noe slikt, sier Austgulen.

Det utvalget derimot har sett mye av er plagiering, fra noen få linjer til flere sider med referanser og noteapparat intakt. Ved NTNU møtes denne type fusk med nyinnkjøpt søkemotor.

Trenger ny kultur

- Hvis stipendiatene blir gjort klar over egne rettigheter og plikter, kan vi skape en åpen diskusjon om dette, sier Austgulen. Hun vil ha forskningsjuks som tema på Ph.D-kursene, med konkrete eksempler hentet fra utvalgets arbeid. Å endre kulturen vil ta tid, spesielt innenfor hennes eget fagfelt, som er medisin.

- Det viktigste er at instituttene er tydelige på at her i ”huset praktiserer vi slik og slik”. De som tilhører den gamle tid vil skjønne at det ikke er stuereint å praktisere som før.