Tungvekter. Professor Daniel Müller og hans stipendiater har levert viktig innsikt på framtidig etterspørsel etter jern og aluminium og effekten den har på klimaet.Sølvi W. Normannsen
- Våre artikler siteres 2,5 ganger så hyppig som andre miljø på vårt fagfelt, sier professor Edgar Hertwich fornøyd.
Han leder faggruppen som hører til ved Institutt for energi- og prosessteknikk, og som nå troner overlegent på topp i en ny bibliometrisk analyse. Den er gjort av Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), på oppdrag av Forskningsrådet.
Den er foreløpig ikke offentlig tilgjengelig, fordi den inngår i den store, pågående evalueringen av teknologifagområdet. Evalueringsrapporten kommer til våren, men gruppene som deltar har fått underlagsmaterialet tilsendt.
Liten gruppe, solid omdømme
Det som måles er vitenskapelig publisering innen teknologifag i Norge generelt, og gruppene som deltar spesielt. Hertwich sier forklaringen på hvorfor hans fagmiljø gjør seg så tungt gjeldende, er sammensatt:
De er en relativt liten faggruppe, som teller totalt 30 personer inkludert stipendiater og post.docs. Cv´er og merittlister fra åtte forskere, fire av disse faglærere, inngår i en selvevaluering de har sendt til Nifu.
- Men dette har også å gjøre med omdømmet vi har bygget oss internasjonalt. Vi har klart å tiltrekke oss unge, svært talentfulle forskere, sier professoren.
Selv har han bidratt til FNs Klimapanel som forfatter av energisystemkapittelet i femte hovedrapport, og som medforfatter av oppsummeringsrapportene. Nå leder han arbeidsgruppen for miljøpåvirkninger i FNs Ressurspanel.
Faggruppen er internasjonalt ledende på en rekke temaer. Han nevner eksempler som klimaeffekten av bioenergi og analyse av økt ressursproduktivitet gjennom metallresirkulering. De har utviklet beregningsmodeller for en global økonomi, der de ser på handel og konsekvenser av forbruk i verden.
- Dette har gitt utslag for oss. Vi var de første som gjorde det, slik at dette arbeidet er mye referert til i ettertid, sier Hertwich.
Sammen med forsker Glen Peters ved CICERO studerte han karbonfotavtrykkene til 73 ulike land. I stedet for bare å se på utslippene som skjer på et lands territorium, de på utslippene forbruket de forskjellige landene forårsaker – uavhengig av om utslippene skjer hjemme eller i utlandet.
Denne første oversikten over karbonfotavtrykk fra enkeltland, ble offentliggjort i 2009.
- Dette ga starten til en hel bølge av publikasjoner på dette området. Vi var de første som gikk vitenskapelig tungt inn i denne måten å forske på, sier Hertwich.
Anders Hammer Strømman og Francesco Cherubini har utviklet en analysemetode for klimaeffekten for CO2 fra biomasse – med omtrent lignende impact. Daniel Müller og hans stipendiater har levert viktig innsikt på framtidig etterspørsel etter jern og aluminium og effekten den har på klimaet. Disse funnene er også underlag til FNs klimarapport.
NIFUs bibliometriske analyse inneholder en generell og en spesiell del. I den førstnevnte sammenlignes norsk vitenskapelig publisering med internasjonal publisering innenfor et antall fagkategorier innen teknologifagene.
Som norsk publisering regnes alle publikasjoner hvor minst en av forfatterne er tilknyttet en norsk institusjon. Denne analysen vil derfor også omfatte personer, grupper og institusjoner som ikke deltar i evalueringen.
I den spesielle delen analyseres de gruppene som deltar i teknologifagevalueringen. Den baserer seg på navngitte personer oppgitt av gruppene i den innsendte egenevalueringen. Analysen tar bare med disse personene og publikasjoner hvor gruppens institusjon er oppgitt som adresse.
Overlegent over snittet
De åtte forskerne i Faggruppe Industriell økologi utmerker seg på flere indikatorer:
I forhold til antall artikler publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter, vitenskapelig produksjon per forsker og hvor hyppig arbeidet deres refereres til av andre forskere.
En score på 100 utgjør et snitt.
- Mellom 120 og 150 indikerer at man er «mye referert». Over 150 er «veldig mye referert». Delanalysen viser at min faggruppe har 250. Det ser derfor ut som vi er den eneste faggruppen innen teknologi som har over 200 i Norge, sier Hertwich.
Glade for publiseringsstrategien
Sammen med resten av faggruppen er han særdeles fornøyd med jobben NTNU har gjort med å forme sin nye publiseringsstrategi.
I den tar man inn over seg at det ikke bare er antall publikasjoner som skal telle. Også hvor og med hvem det publiseres, hva slags virkning publikasjonen har internasjonalt på sitt fagfelt –i form av fagfellesiteringer vektlegges sterkere.
Universitetet stiller også krav til egne ansatte om åpen publisering (Open Access), slik at kunnskap kan deles uavhengig av økonomiske muligheter.
Denne type publisering innebærer fri tilgang til forskningsresultater på nettet. På sin Facebook-side har faggruppe Industriell økologi gratulert NTNU med dette veivalget.
Samtidig baker Edgar Hertwich inn en liten oppfordring til universitetets ledelse. Miljøer som gjør det bra i forhold til hvordan forskningen deres innvirker internasjonalt, bør belønnes av NTNUs egen lomme.
- NTNU har foreløpig ingen mekanismer som fanger opp og belønner impact. Det bør absolutt komme på plass, slik at vi får mulighet til å utvikle oss videre, sier klimaforskeren.
Han understreker at dette overhode ikke er ment som noen klage, men viser til at de er avhengig av finansiering fra eksterne og interne kilder.
- Forskningsrådet satser mye på programmer som er politisk bestemt, og ikke nødvendigvis på miljøer som er best på kvalitet. Derfor bør NTNU se på om de ikke kan kanalisere mer støtte til denne type miljøer, sier han.
