Høster av innsatsen
Først fire sentre for fremragende forskning. Deretter et Marie Curie-prosjekt gjennom EU. Og nå: Tre nye forskerskoler og fire Samkul-prosjekter. Jula virker å ha kommet tidlig i år for NTNUs prorektor for forskning, Kari Melby.
Gode nyheter om solid uttelling i kampen om forskningskroner og prestisje har trillet som erter ut av en sekk de siste ukene. Kari Melby gleder seg stort.
-Veldig viktig, og veldig, veldig gledelig, sier prorektoren.
Høster av innsats
I tillegg til de tre nye forskerskolene NTNU blir vertskap for, er universitetet også med som partner i fem andre forskerskoler. I alt kom det inn 29 søknader, med et samlet beløp på rundt 740 millioner kroner. De ti miljøene som er valgt ut, får 218 mill. kroner.
-Forskerskoler er veldig viktig for å få til nasjonalt samarbeid om å gjøre forskerutdanningen bedre. Enkeltmiljøene er ofte små, og vi har mye å vinne på å gå sammen med andre her, sier Melby.
Hun er sikker på at NTNU hevder seg som følge av at universitetet har rettet stor oppmerksomhet mot forskerutdanningen.
- Ikke bare fra rektoratets side, men også fra fagmiljøene har engasjementet vært stort. Uttellingen viser at vi har veldig gode miljø. Det er jobbet systematisk med å bedre utdanningen og mye arbeid er lagt ned i å skrive gode søknader, sier Melby.
Humanister på hugget
Omtrent samtidig med nyheten om forskerskolene, kom også fasit for tildeling av programmet Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger - SAMKUL. Her fikk i alt 15 prosjekter drøyt 100 millioner kroner. Av disse har tre forskerprosjekter og ett prostdoktorprosjekt adresse NTNU.
I alt kom det inn 138 søknader. Forskningsrådet beskriver konkurransen som svært hard.
- Vi er også svært glade for Samkul-tildelingene, sier Melby.
Dette programmet skal utvikle kunnskap om menneskers forhold til sine omgivelser ved å se på hvordan tenkning og handling knyttet til natur, teknologi, språk, kulturelt mangfold, religion, media og økonomi endres. Et sentralt mål er å bidra til et utvidet kunnskapsgrunnlag for samfunnsmessige veivalg.
I følge Melby er dette også i tråd med NTNUs humaniorastrategi.
- Det at NTNU får fire av 15 tildelinger, er et uttrykk for våre humanioraforskeres posisjon ved NTNU. Vi ser at humanistene våre hevder seg i konkurranse med andre. Som en del av et universitet med en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil er de vant til å bli utfordret, sier Melby.
Glede i lingvist-leiren
I forrige uke kom gladmeldingen om at språkforskere ved Det humanistiske fakultet har sørget for at NTNU har fått sitt første koordinerte Marie Curie Initial Training Network. EU-prosjektet Language and perception favner forskere i seks land, og skal koordineres av professor Mila Vulchanova.
I dag tirsdag fikk lingvistene også tildelt en av de nye forskerskolene. Melby er svært tilfreds med at Det humanistiske fakultet gjør det så skarpt på virkemidler som er så konkurranseutsatt.
Fram til nå har ikke HF kunnet skilte med stor uttelling på denne type søknader, men Melby mener nå å se resultatene av systematisk arbeid. Hun peker på at det oftest er de naturvitenskapelige, teknologiske og medisinske fagmiljøene som får mest oppmerksomhet, fordi det er de som hevder seg i denne type konkurranser.
- Dette er bare starten
- Derfor er disse siste tildelingene virkelig kjempegledelige. De peker på at HF har et svært godt lingvistmiljø, og dette blir ikke siste gang de får uttelling. Dette er bare starten, mener NTNUs prorektor for forskning.
Hun er også innforstått med at dette må være ekstra stas for lingvistene, som det siste året har fått føle sparekniv og kutt i fagtilbud.
-Vi har sterke språkvitenskapelige miljøer på HF, både knyttet til nordisk og fremmedspråkene. Det er utdanningstilbudet som er omstrukturert. De ansatte, lingvistene, er jo der fortsatt – og de står sterkt, sier Melby.
