Om han aldri så mye er leder for 19 000 ansatte i 40 land; Det var ikke konsernsjef Svein Richard Brandtzæg som fikk studentene til å storme til på Hydro-dagen.
Utspurt. Harald Eia ville vite hva Marie Schau (til høyre) og Kari Blumer, begge studenter på energi- og miljøteknikk, syntes om Hydros miljøprofil.
Yess. Først til mølla, først malt...
Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg og NTNU-rektor Torbjørn Digernes signerer rammeavtale for forskning.Tore Oksholen
Hydro har hatt et særdeles effektivt døgn ved NTNU. Toppmøter er unnagjort, strategier for forskning er lagt frem, og samarbeidsavtaler høytidelig signert.
Mannen som fikk 600-700 studenter til å stille i kø for å få gratisbilletter til liveshow med myteknusing onsdag kveld, heter Harald Eia. Inn til videre er han eks-komiker og nyslått kritisk forskningsjournalist. De første studentene stilte seg i kø klokken 10 for å sikre seg billett. En time senere var 300 adgangsbevis revet vekk, og flere hundre skuffede sjeler måtte innse at de ikke får overvære opplegget med parhestene Bård Tufte Johansen og Harald Eia.
Konsernsjef Svein Richard Brandtzæg skulle egentlig dele ut billetter egenhendig, men da han ankom Elektrobygget litt over klokken 11 var alle billetter blåst vekk.
- Det var en professor borti her som sa han ikke trodde det var så mange studenter å dele ut billetter til, fordi arrangementet ikke var så godt annonsert. Dette viser vel at studenter kan være bedre orientert enn professorer, slår konsernsjefen i Hydro fast, i noe overrumplet over havet av studenter.
Plattform for fremtiden
Brandtzæg har akkurat satt signaturen sin på en ny rammeforskningsavtale mellom Hydro og og NTNU. En avtale han sier partene har jobbet med i fire år for å få på plass.
Avtalen inneholder ingen konkrete tall for Hydros engasjement, men fra universitetets side betones avtalens betydning for egen forskningsaktivitet.
- Dette blir en plattform, en grunnmur, å bygge framtidig forskning på, sier dekan ved NT-fakultetet, Bjørn Hafskjold.
I forbindelse med signeringsseremonien framholdt rektor Digernes avtalens betydning når det gjelder å sikre økt forutsigbarhet for forskning og utdanning på dette feltet.
- Om ikke vi kan ha en forskningsberedskap som gjør oss i stand til å ligge et tiår foran hva som blir etterspurt i dag, vil vi ikke greie å levere. Vi sliter med å få myndighetene til å forstå dette. En avtale som denne gjør det lettere for oss å kanalisere midlene dit de trengs.
Hydro er en av verdens største aktører innen aluminiumsproduksjon. Signeringen av denne avtalen vil få direkte betydning for forskningsmiljøer ved minst to institutter – materialteknologi og konstruksjonsteknikk, sier Digernes.
Unikt samarbeid
Hydro har også signert nye avtaler med Sintef, og Brandtzæg mener trekanten Hydro-Sintef-NTNU er et samarbeid som er elt unikt i verden.
- Vi har knekt en kode ingen andre har, mener konsernsjefen.
Han fremhever det gjensidig forsterkende tette samarbeidet mellom partene, og fordelene dette gir. Grunnforskningen på NTNU og den anvendte forskningen på Sintef, kobles sammen med Hydros egne forskningssentre. Flere steder ligger disse vegg-i-vegg med flere av selskapets verk. Dermed kan nyvinninger testes og tilpasninger gjøres langt mer smidig enn hos konkurrenter som har sine fasiliteter mer spredt, i følge Brandtzæg, som mener alle parter vinner på dette.
På spørsmål om Hydro i dag får de kandidatene de trenger fra NTNU, svarer konsernsjefen at de i stor grad gjør det, men at de ønsker at samarbeidet nå skal styrkes på flere områder.
- Vi tar steg nå for å redusere energiforbruket til fremstilling av aluminium. Gjenvinning av varmen fra produksjonen må være en del av løsningen. På disse områdene ønsker vi at NTNU kan styrke kompetansen, sier Brandtzæg.
System og skarpe hoder
Energivennlige byggløsninger er også satsingsområde. Konsernsjefen viser blant annet til det internasjonale energibyrået som nå sterkt vektlegger energieffektivisering i bygg som tiltak for å redusere klimautslippene. Med sin posisjon som Europas ledende aluminiumselskap, og global leverandør av avanserte byggsystemer, jobber selskapet med de nyeste teknologiske løsningene for energieffektive bygninger. Sist sommer åpnet Hydro et nullutslipsbygg som fungerer som testsenter i Ulm i Tyskland.
- Potensialet på dette området er enormt. Vi har ny teknologi og ny kompetanse, men vi må løfte frem dette enda bedre for å få frem enda bedre løsninger. Til det trenger vi NTNU. Ulike teknologier løper sammen. De må sette sammen de skarpeste hodene på Gløshaugen for å sette det i system, og løfte dette enda høyere, sier Brandtzæg.
Drøftet teknologistrategi
Et helt team fra Hydro har de siste dagene gjestet NTNU og gått grundig gjennom konsernets teknologistrategi. Brandtzæg nøler ikke med å kalle aluminiumsmiljøet på Gløshaugen for det viktigste i verden, og sier at grunnlaget for en rekke teknologier selskapet bruker er utviklet her.
I møtene har selskapets folk har pekt på konkrete områder det skal satses videre på, der man vil ha Sintef og NTNU med.
- Energireduksjon er ett felt, men vi vil også styrke oss på resirkulering av aluminium. Ønsket er å utvikle legeringer som er resirkuleringsvennlige, slik at vi kan øke bruken av skrap inn i nye produkter for ett sluttmarked av betydelig størrelse, sier Svein Richard Brandtzæg.
