- Ingen grenser for hvor fete vi kan bli

Krokstad innledet om HUNT forskningssenter under fagdagene ved DMF og St. Olavs Hospital.

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har pågått siden 1984. Med HUNT 2 ble den kontinuerlige helseundersøkelsen utvidet og omdefinert til å bli en biobank. Nå heter det HUNT forskningssenter.

Med HUNT 3 har man en kombinasjon av omfattende helsedata som går opp til 30 år tilbake i tid, kombinert med såkalte kohortdata – opplysninger om den enkelte person på de fleste av livets områder – som er nokså enestående internasjonalt.

- Med data fra HUNT har vi muligheten til å sette den internasjonale dagsorden inne flere medisinske fagfelt i årene som kommer. Det er opp til oss, sier Krokstad.

Fra røyk til snus

Krokstad er selv samfunnsmedisiner, og med utgangspunkt i HUNT-data skisserte han helseutviklingen for den norske befolkningen. Kort fortalt er den som følger:

Mens kreft- og lungesykdommer holder seg forholdsvis konstant over tid, går forekomsten av hjerte- karsykdommer vesentlig ned. Samtidig synker blodtrykket jevnt over. Forskerne klør seg i hodet og skjønner ikke hvorfor.

Stadig færre unge røyker. Særlig for gutter er sigaretter byttet ut med snus.

Andelen personer med norske kvinner og menn med en bmi (body mass index) på over 25 – som indikerer fedme – er nå på nivå med USA (andelen ekstremt fete er fremdeles langt høyere ”over there”). Fedme er i ferd med å bli et klassefenomen – samt et ruralt fenomen.

Diabetes er det store framtidsspøkelset, og HUNT-direktørens store bekymring.

Mye energi inn – lite energi ut

- Vi har det fremdeles svært bra her til lands, og levealderen fortsetter å stige. Hjerte- karsykdommer fortsetter å synke. Men spørsmålet er om den økende forekomsten av diabetes vil snu denne trenden, sier Krokstad.

Spørsmålet om hvorfor det er slik, kan vanskelig leses av HUNT. Hvordan måle hvor mye folk rører på seg, hvor mye og hvor usunt de spiser?

- Vi vet lite om hvor mye energi folk forbruker i hverdagen. Hva vi vet, er at i det moderne livet behøver man knapt røre på seg. Vi kjører bil til kjøpesenteret, parkerer i garasjen der og tar heisen opp med handlevogn. Vi har hjemmekontor og nettbank. Men om behovet for bevegelse er liten, har vi større tilgang på energirik mat enn noen gang, konstaterer HUNT-direktøren.

- Dette er nok den største trusselen mot folkehelsa i tida framover.

HUNT også for klinikere

Om HUNT er et eldorado for epidemiologer, har også klinikere god nytte av disse helsedataene.

- De som driver sykdomsspesifikk forskning, for dem er dette med biobanker det nye store. Vi har jo så samlet inn så mye blodprøver over så lang tid, etter alle kunstens regler. Her lagres gener, genuttrykk, hormoner, enzymer og sporstoff – alt er lagt inn i banken. Dette gir kliniske forskere myulighet til å utdype sin innsikt på sykdommer de prøver å bli eksperter på, sier Krokstad, og nevner forskning på prostatakreft som eksempel.

- Når noen forskere tror de har en god test på om man har prostatakreft, kan vi tilby nedfrosne blodprøver fra pasienter, prøver som stammer fra tida før de ble syke. Så kan forskerne sjekke ut sine hypoteser, forteller Steinar Krokstad.