Ingen lek for amatører

Det sier Dr. Sean McCarthy, en av Europas mest erfarne rådgivere på EU-forskning. Gjennom mer enn 30 år har han jobbet på feltet. Det betyr at han har vært tett på siden det aller første rammeprogrammet lå på tegnebordet. Nå reiser han Europa rundt og lærer forskere hvordan de skal knekke kodene inn til EU-forskningens formidable pengebinge.

Fredag besøkte han NTNU, som nå kjører sitt fjerde FP7 Training Programme. Kurset er fulltegnet med 66 deltakere. Mange av dem går trolig inn i en søknadsprosess mot den siste utlysningen i det 7. rammeprogrammet. Disse vil bli fulgt tettere i tre kursmoduler frem til høsten.

Må forstå politikken

- Det handler om å forstå politikken bak rammeprogrammene, og gå konkret til verks, understreker McCarthy.

- Brüssel «tenker» på fire nivåer. Det gjelder å adressere akkurat de utfordringene EU selv erkjenner at det har på disse nivåene, og si; «Dette vil jeg gjøre noe med», sier iren, hvis eget forskningsfelt var fornybar energi.

I dag leder han rådgivningsselskapet Hyperion Ltd. De siste 15 årene har selskapet holdt kurs for over 32 000 forskningssjefer ved mer enn 270 forskningssentre i 29 land.

I sin tid som forsker var han med på å evaluere over 200 EU-søknader. Det er en verdifull erfaring og han anbefaler absolutt alle som selv søker midler å melde seg.

Selv medgir han at det tok ham ganske mange år å forstå det forholdsvis enkle faktum at EUs politikk utformes for fire nivå: Innbyggere, regionene, EUs industrisektor, og EU i et internasjonalt perspektiv. På alle disse nivåene er det gap som skal tettes, standarder som skal løftes. Det er der midlene i rammeprogrammene kommer inn, og det er viktig at søkerne forstår at de må tilby å finne løsningene på disse utfordringene.

Fire typer forskere

Han reiser Europa rundt og møter forskere og administrativt ansatte som søker uttelling i rammeprogrammene. Han ser flere fellesnevnere.

- For det første, overalt finnes det fire typer forskere. Det er de garanterte vinnerne, de som later til å ha klippekort på midlene og som alltid lykkes. Så har du de potensielle vinnerne, det er de som er her i dag, sier han og nikker mot det fullsatte auditoriet.

- Videre har du nykommerne. De som har alt å lære, som strever med å lære seg rammeprogram-sjargongen, og trenge gjennom prosedyrene. Til slutt har du gruppen «ikke interessert». Disse kommer ikke til å løfte en finger for å skrive en EU-søknad, uansett hvor stort påtrykket fra hjemmeinstitusjonen er.

Rådgiveren slår fast at de potensielle vinnernes største utfordring er den sterke konkurransen med de garanterte vinnerne.

- Læringskurven er bratt, det er fullt mulig å lykkes, men man kommer ikke langt uten gode støttefunksjoner, sier Sean McCarthy.

Støtteapparatet et must

I tillegg til staben rundt prorektor for forskning Kari Melby på sentralt nivå, har NTNU egne forskningskoordinatorer på samtlige fakultet. De har også egne, dyktige økonomer som er dedikert til å bistår forskere i søknadsprosessen.

McCarthy sier at han er imponert over det støtteapparatet som stilles til rådighet, og sier at han kan regne på en hånd de universiteter han har hørt om som kan stille med tilsvarende støttefunksjoner.

- Uttellingen bør opp

Når han så hører at den siste, foreløpige statistikken fra mars i år viser en uttellingsprosent på 17 prosent, blir han overrasket. Dette gjelder både for antall innvilgede prosjekter, og den finansielle uttellingen.

- Det ligger under snittet. Det burde vært høyere. Alt bør ligge til rette for at NTNU burde ha en suksessrate på rundt 30 prosent. Men altså, det krever mye strategisk arbeid.

Han sammenligner de rundt 60 ulike forskerne og de administrativt ansatte på kurset med et OL-landslag. De kjenner ikke hverandre, de skal alle konkurrere i helt ulike grener men i det samme mesterskapet. Allikevel finnes det noe de kan vinne på å trene sammen, de kan lære av hverandre, bli kjent.

- Det er nettopp dette som skal skje gjennom FP7 Training Programme.

Søknadsskrivingen må bli mer effektiv, sier rådgiveren.

Nordboere for beskjedne

Iren Sean mcCarthy trekker også frem et annet felles trekk han møter i Norden: Beskjedenhet.

- Dere her oppe er ikke spesielt gode til å selge dere selv, sier han, og byr igjen på en anekdote: Hvis en nordmann står bak en fantastisk nyvinning av stor betydning, så forteller han ingen om det. Om en ire gjør en fantastisk nyvinning med liten betydning, så foreller han hele verden om det.

- Innlegg på konferanser er viktig. Det legges merke til, man møter mennesker, får et navn. Det heter seg at om man ikke drikker kaffe rundt om i Europa, så kan man ikke være med på dette gamet.

McCarthys aller beste råd til de som ønsker å komme videre, er å melde seg som evaluator.

- Det er den beste treningen man kan få. Da får du sett hvordan andre gjør det, hvilke søknader som er bra og hvilke som er dårlige.Slik bygger man trygghet til å gå i gang selv.

Velg rolle med omhu

- Hva sier du til alle dem som opplever systemet ekstremt komplekst, som kanskje forgjeves har brukt måneder på å skrive søknader. Hvordan skal de orke å gå på på nytt?

- Igjen, det handler om struktur og system. Selv ville jeg aldri brukt seks måneder på noe, om jeg ikke var absolutt sikker på å lykkes. En som ikke er erfaren kan jo bli helt knust av en slik prosess. Poenget er at roller må fordeles etter hvem som har de rette forutsetningene. Søknadsskriving må overlates til de erfarne, til koordinatorene. Det må legges mye arbeid i bakgrunnen for søknadene. Dette er ingen lek for amatører.

Ekstremt viktig

De foreløpige tallene fra prorektors stab for forskning, viser at NTNU har søkt deltakelse i 440 prosjekter, og fått innvilget 75. Det er en suksessrate på 17 prosent, og bak universitetene i Tromsø, Bergen og Oslo. Suksessraten i Tromsø er 28 prosent, i Bergen 21 prosent, mens Oslo har 20.

Staben hos prorektor for forskning, Kari Melby, har de siste årene jobbet målrettet for å få uttellingsprosenten opp. FP7 Training Programme er ett inititativ, insentivmidler et annet. Begge disse tiltakene inngår i en egen handlingsplan.

- Deltakelse i EUs forskningsprogrammer er høyt prioritert ved NTNU. Men, EU-prosjekter er ikke noe mål i seg selv, understreket Kari Melby, da hun åpnet fredagens seanse.

- De er ett av mange midler til å oppnå langsiktige akademiske mål. Men de bringer med seg mange fordeler, sa Melby, og listet opp:

- Mer kontakt med internasjonalt ledende forskningsgrupper, økt internasjonal publisering, større forskergrupper, tilgang til utfyllende vitenskapelig ekspertise, og større kontaktflate mot industri eller andre partnere.