– Jeg fikk 120 i puls av å ta på sminke

Sunniva Rose jobbet knallhardt for å levere doktoravhandlingen sin. Så ble det stille. Flere UiO-fakulteter bruker over seks måneder fra innlevering til disputas. – Det er en veldig intens pause, sier hun.

En natt satt Sunniva Rose i sengen og sniffet etter brannlukt, for hun hadde drømt så virkelig at det brant. Slike intense drømmer har det blitt mange av etter at hun leverte avhandlingen sin.
Publisert Sist oppdatert

– Når du vet at du ikke holder på å dø, så er det jo morsomt, sier Sunniva Rose til Uniforum.

17. januar leverte hun avhandlingen sin i kjernefysikk på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Nå er komiteen som skal bedømme avhandlingen, satt sammen, men når Rose skal disputere er fortsatt en ukjent faktor. Det er ganske stressende, synes Rose.

– Jeg fikk skyhøy puls av ingenting, og ble redd for at jeg hadde utviklet en hjertesykdom og holdt på å få hjerteinfarkt når som helst, ler Rose.

Rose gikk til legen, som konstaterte at hjertet var friskt, men at stresset var høyt. Rose fikk anbefalt å se en TV-serie eller finne en annen måte å roe ned.

– Jeg var forberedt på at det var en unntakstilstand da jeg jobbet mot innlevering, men ikke at jeg også skulle få en fysisk reaksjon etterpå, sier hun.

7,2 måneders ventetid

Rose håper på å disputere før påske, men kanskje blir det etter påske. I mellomtiden føler hun seg heldig, for hun har fått en midlertidig stilling på instituttet, som også gir henne rom til å ta de to ukene til å forberede disputasen så snart hun får vite tema for prøveforelesningen. For det er det vanskeligste med å ikke vite datoen; det blir vanskelig å planlegge. 

Rose er heldig på flere måter. Hennes fakultet, MatNat, bruker kortest tid av alle på å jobbe med avhandlingene etter levering. Gjennomsnittstiden på MatNat er 3,4 måneder. I fjor måtte stipendiatene i gjennomsnitt vente mer enn seks måneder fra de leverte til disputasen på fire av UiOs åtte fakulteter.

– Det er jo ikke over, selv om du har levert, sier Sunniva Rose.

Aller lengst må de vente på Det teologiske fakultet, som har brukt over sju måneder to av de siste fire årene.

Så lang tid brukte fakultene ved UiO:

Det teologiske fakultet - 7,2 måneder (4 disputaser)
Det juridiske fakultet - 5,9 måneder (3 disputaser)
Det medisinske fakultet - 6,2 måneder (156 disputaser)
Det humanistiske fakultet - 6,7 måneder (44 disputaser)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 3.4 måneder (88 disputaser)
Det odontologiske fakultet 5,0 måneder (4 disputaser)
Det samfunnsvitenskapelige fakultet 5,7 måneder (49 disputaser)
Det utdanningsvitenskapelige fakultet 6,3 måneder (13 disputaser)

Komitéarbeidet tar tid

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet skiller seg fra de andre ved å gi komiteen maksimalt seks uker til bedømmelsen. De andre leddene i prosessen tar omtrent like lang tid som på de andre fakultetene.

– Her er det mye som kan gjøres. Man vet gjerne tema før avhandlingen blir levert, og kan begynne å jobbe med komiteen i god tid, sier førstelektor Hege Cathrine Finholt, som representerer de midlertidige, vitenskapelige ansatte i Universitetsstyret.

Finholt viser til et eksempel der komiteen ble satt ned i god tid før innlevering, slik at disputasen kunne skje før det var gått fire måneder. Det er blant annet vanlig praksis i Sverige, ifølge professor Karin Widerberg.

Sunniva Rose har flere forslag til tidsbesparende grep, for hun måtte levere inn tre innbundne eksemplarer, som så skal sendes i posten til komiteen.

– Når skal vi komme dit at vi kan levere en pdf som kan sendes på e-post? spør hun.

Sterkt signal fra styret

Universitetsstyret diskuterte tidsbruken fra innlevering til disputas på sitt februarmøte. Prorektor Ragnhild Hennum viste til at det er en sterkt forsinkende faktor hvis en skal ha internasjonalt store navn inn i komiteene, men at det likevel ikke burde være en hindring.

– Problemet er at vi ikke driver nok langtidsplanlegging, ellers kunne vi fått det til fortere. Noen planlegger mer i forkant, og det skal vi formidle ut, sa Hennum.

– Vi kan gi en beskjed som er veldig tydelig og et unisont ledelsestrykk for å få dette til å gå raskere, sa rektor Ole Petter Ottersen i sin oppsummering.