"Jeg har sett mange stygge innstillinger"
Bedømmerne må også tåle å bli bedømt. Det mener professor og tidligere Tromsø-rektor Tove Bull. Hun støtter kravet om å åpne de sakkyndige komiteenes arbeid i forbindelse med vitenskapelige tilsettinger.
- Spillet går sin gang: Selv når en tilsetting åpenbart ikke er objektiv, tas det sjelden affære, mener Tove Bull. Hun undrer seg over hvorfor akademia ser ut til å være et samfunnsområde fri for kritisk gransking.Privat
Det var professor ved Institutt for historie og klassiske studier som i gårsdagens UA gikk ut mot det han kaller råtne ansettelser. Alle som vil vite, vet, men ingen snakker høyt om ukulturen, mener han.Tor H. Monsen
- Det ligger mye makt i fagfellesystemet, og bare råtne tilsettinger er tjent med hemmeligholdet, sier Bull, som også er styremedlem i Transparency Norge.
Hun stiller seg bak forslaget fra professor Ingar Kaldal om å gjøre bedømmelseskomiteenes arbeid offentlig tilgjengelig.
- Det vil være et langt steg framover om vi får mer åpenhet omkring disse prosessene. Forskere tåler å bli bedømt for sine faglige prestasjoner, og blir det på bakgrunn av sine publiserte arbeider. Det ville vært utenkelig om doktordisputaser skulle være lukket. Jeg ser ikke en prinsipiell forskjell mellom dette og en faglig bedømming til en vitenskapelig stilling, mener Bull.
Peker på paradoks
De sakkyndige uttaler seg om kandidaters faglige kvaliteter eller mangel på sådanne. Det er i liten grad sensitive opplysninger i slike betenkninger, ifølge den tidigere rektoren ved Universitetet i Tromsø. Søkere som likevel ønsker å unnta vurderingene av seg selv fra offentlighetens lys, bør kunne få innvilget dette, mener Bull.
Åpenhet og deling av informasjon er forskningens mantra. Bull opplever det som et paradoks at akkurat denne typen faglig bedømming – i motsetning til fagkritikk av bøker og artikler – skal være skjult.
- Jeg opplever at hemmeligholdet først og fremst fungerer for å beskytte komiteene fra kritikk, og ikke for søkernes personvern, sier hun, og understreker at det bør være en selvfølge at medlemmene av den sakkyndige komiteen skal stå for sine vurderinger i ettertid.
”Stygge” bedømminger
- Jeg har sett mange stygge innstillinger i min tid, blant annet da jeg var rektor, sier den profilerte eks-rektoren og språkforskeren.
Noen søkeres kvaliteter blir overvurdert, mens dem man vil unngå får sin kompetanse nedvurdert uten tilsynelatende grunnlag. Noen utlysninger kan være regissert alt fra begynnelsen: Utlysningsteksten er skreddersydd for en bestemt kandidat, og bedømmingen passer som hånd i hanske med favorittens faglige profil.
Bull forteller om innstillinger som ikke tåler offentlighetens lys: Skjeve og urettferdige bedømminger som tydelig bærer preg av et komitéarbeid hvor konklusjonen har vært gitt på forhånd.Ved en anledning har hun vært med på å sende en dårlig innstilling tilbake, men slike innblandinger i selvstendige komitéers arbeid hører til sjeldenhetene, mener hun.
- Enstemmige komitéer har større makt enn de fleste er klar over. Som oftest skjer det ingenting, selv om det finnes mandat høyere opp i systemet til å fravike en komitéinnstilling, mener hun.
Akademisk korrupsjon
Styremedlemmet i Transparency International Norge har tidligere advart mot hva hun kaller ”akademisk korrupsjon”. Det handler om andre verdier enn de rent økonomiske. Forskere kjemper for sine fagfelt og for sine protegéer. Det er i fagfellesystemet potensialet for manipulering og vennetjenester finnes, mener Bull.
Transparency International offentliggjør hvert år en korrupsjonsindeks over verdens land, deriblant Norge, hvor både offentlig og privat sektor inngår. Hvordan det står til innenfor forskningen, vet vi svært lite om.
Råtten ansettelse
Ofrene for råtne ansettelser har få steder å gå. Det er ikke vanlig klageadgang i ansettelsessaker. Det er lite å ”ta” noen på, utover saksbehandlingsfeil. Det kan ta tid før søkere som føler seg urettferdig behandlet tar affære, om de i det hele tatt gjør det. De har tillit til prosessen.
Da kan det være for sent. Bull nevner en konkret sak noen år tilbake hvor innstilte søkere ble tillagt kompetanse de ikke hadde. Det var ikke samsvar mellom utlysningsteksten og kvalifikasjoner til favorittene. Innen noen tok affære, var tilsettingene et faktum. Grunnen til at varselflaggene kom opp i denne konkrete saken, var den åpenbare uoverenstemmelsen mellom krav og kompetanse. Saken fikk ingen konsekvenser for dem som var ansvarlig for den faglige attesten, ifølge Bull.
- Vi må erkjenne at det kan finnes folk også i akademia som misbruker tilliten de er gitt.
Åpenhet er første steg. Men hvordan akademia setter sammen fagfellekomiteer bør også tenkes nøye igjennom. Komitémedlemmer er ofte for like, mener hun.
- Norge er et lite land, fagmiljøene er små, og faren for faglig innavl er absolutt til stede. Vi bør bestrebe å sette sammen mindre ”harmoniske” grupper. Vi professorer ønsker selvfølgelig det beste for våre studenter og forskere. Det kan gjøre oss halvblinde i gitte situasjoner, sier Bull.
