Journalen som blogg

Tekna inviterte til debatt om framtidas pasientjournal torsdag kveld, som en del av Kursdagene.

Bakgrunnen er at Midt-Norge er først ute med å pilotere én, felles pasientjournal – samt at Norsk senter for elektronisk pasientjournal NSEP har tilhold ved ved NTNU. Også Norsk Helsenett ligger i Trondheim. I fjor ble alle landets kommuner tilknyttet dette sikre nettet.

Pasientsikkerhet

Men utfordringene står i kø. Pasientsikkerhet og personvern er to sentrale stikkord. Hvordan går man best fram i å forene de ulike journalløsningene – bygger man ting sammen nedenfra, eller tar man gjennomgripende, overordnede beslutninger? Hvem skal ha ansvaret for journalen, hva skal stå der, hva faller utenfor?

Arild Faxvaag, lederen av NSEP, satt i panelet under torsdagskveldens debatt. Han betoner helsetjenesten som et møtested mellom to parter: Den som tilbyr og den som behøver eksperthjelp.

- Den tradisjonelle pasientjournalen er et statisk dokument, som i dag sendes som vedlegg til en elektronisk melding. Etter hvert som stadig flere funksjoner automatiseres, vil den elektroniske journalen også bli et verktøy for pasienten. Framtidas pasienter vil kunne føre inn resultatene av sine egne blodtrykksmålinger, og så etterspørre fastlegens faglige vurdering. Dette vil endre klinikerens rolle, sier Faxvaag til UA.

Form og innhold

- Pasientjournalen i et sykehus er en mer avansert konstruksjon enn bygningsmassen som rommer sykehuset, fortsatte Faxvaag under foredraget.

Form gir føringer på innhold. Endret form på journalen gir nye muligheter for hvordan informasjonen den inneholder, presenteres. Faxvaag viste fram den fagbaserte journalen som illustrasjon av dette poenget: I stedet for kronologisk innføringer kan man, om man er revmatolog, få pasientens kropp fram på forsida, og gå videre til ulike kroppsdeler derifra.

Man er ennå helt i startfasen av utviklingen av den elektroniske pasientjournalen som fortelling.

Sikkerhet og tilgjengelighet

Administrerende direktør i Norsk Helsenett, Håkon Grimstad, betonte to vesentlige kriterier for utviklingen av EPJ: Sikkerhet og tilgjengelighet. Kvaliteten på informasjonen må være høy, og den må være tilgjengelig ovr alt, hele tida. Det innebærer at den må følge pasienten.

- Pasienter har to frykter i forhold til helseinformasjon: Den ene er at den skal komme på avveie. Den andre er at informasjonen ikke skal være der når den trengs. Det er det siste man frykter mest, sa Grimstad.

Han kunne fortelle at 600 000 unike elektroniske helsemeldinger går gjennom helsenettet hvert døgn. Men man er i den spede begynnelse.

- Sytti prosent av pasientinnleggelser er uplanlagte. Når pasienten da legges inn, vet sykehuset i utgangspunktet ingenting om henne, sa Grimstad. Men med en elektronisk kjernejournal vil ansvarlige behandlere raskt kunne innhente essensiell informasjon fra en rekke kilder – andre sykehus, fastlege, apotek, med flere, forklarte Norsk Helsenetts leder.

- Dette vil ikke fungere

Men ikke alle tar bølgen over perspektivene Faxvaag og Grimstad presenterte.

- Én, elektronisk kjernejournal - en innbygger, en journal, som Stortingsmeldingen har til tittel - kommer ikke til å fungere, fastslo Morten Laudal under debatten som fulgte. Laudal er kommuneoverlege og medlem av Legeforeningens IT-utvalg.

- Jeg har ingen tro på et system hvor all, tenkelig informasjon om en pasient skal integreres på på samme sted - alt fra allergier til kreftdiagnoser. Jeg tror derimot på en rekke ulike, paralelle journaler som snakker godt sammen, sa Laudal.