Kritikk av rektors rangeringsplaner

Blant andre Helge Holden har tidligere etterlyst en analyse fra rektors kontor på nedslående plasseringer på Times, QS og Shanghai-rangeringene.

- Hvorfor havner vi så mye lavere enn andre norske universiteter? Svaret på det er min klare bestilling til rektor, sa styreleder Marit Arnstad.

Hun viser blant annet til at NTNU i følge ledende rangeringer, ligger bak Universitetet i Tromsø på publisering.

Unnskyldninger og bortforklaringer

- Jeg er usikker på om vi har fått bestillingen til styret. At NTNU kommer relativt godt ut, stemmer ikke. Styret kan ikke være bekjent av siste års rangeringsresultater. At vi er blant de 300 beste i verden, er kanskje riktig, men ikke at vi gjør det så dårlig i norsk sammenheng, sa professor Helge Holden.

Holden mente rektors notat til styret var preget av unnskyldninger og bortforklaringer, i stedet for en analyse av metodikk og mulige tiltak for å klatre på internasjonale rangeringer. Rangeringene er kommet for å bli, og det må vi forholde oss til, var oppfordringen fra matematikkprofessoren.

Blant annet forklarer Digernes at noe av problemet for NTNUs manglende uttelling er at forskere registrerer andre tilhørigheter enn ”NTNU”. Universitetet får dermed ikke uttelling for artikler.

- At ansatte registrerer under andre institusjoner, kan jeg rett og slett ikke forstå, kommenterte Holden.

Ignorerer virkeligheten

Styret var spesielt misfornøyd med rektors formulering i styrenotatet om at

”I det store bildet kommer NTNU relativt godt ut.”

Dette er å ignorere virkeligheten, mente flere.

- Uheldig formulering om at NTNU er relativt gode. Dette er ikke bra å kommunisere ut til omverdenen, sa professor Bjarne Foss.

- Jeg er enig. Samtlige av de andre tre store breddeuniversitetene gjør det bedre enn oss. Formuleringen burde heller være ´vi må skjerpe oss´. Skjevheter i rapporteringen eller selskapenes metoder som unnskyldninger blir for passivt, repliserte Arnstad.

Dårlig etterprøvbarhet i rangeringene

- Jeg er litt frustrert over hva vi har klart å få fram av tall fra rangeringsselskapene, sa rektor Torbjørn Digernes.

– Vi skal gjøre enda mer for å trenge bak disse tallene. De som driver denne businessen etterlever ikke forskningens viktigste prinsipp, nemlig etterprøvbarheten. Men vi har roughly en ide om hvordan metoden er. Vi ser at små variasjoner på parametrene kan føre til store utslag i rangeringene. Kvalitetsforskjeller kan være mye mindre enn de ser ut som på listene, sa han.

Digernes antydet videre at Universitetet i Tromsø opererer med en smalere definisjon av vitenskapelig stab enn NTNU. Dermed får Tromsø et bedre tall på publisering per vitenskapelig ansatt.

Rektor foreslår en grundig sammenligning med europeiske universiteter som er mest lik NTNUs faglige profil. Digernes nevnte Universitetene i Aachen og Lausanne som europeiske breddeuniversiteter med en teknisk-naturvitenskapelig profil.

Rektor lover å komme tilbake til styret med en bedre analyse, samt forslag til konkrete tiltak.