Like fint å spille som å publisere

Som vi alt har fortalt, får man null poeng for penselstrøk. Samtidig sier Universitetsloven at kunstnerisk virksomhet og forskning er like viktig. Dette dilemmaet har mange basket med lenge. Det gjelder blant annet det såkalte Jørgensen-utvalget, oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. I 2007 leverte utvalget innstillingen Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid.

Utvalget diskuterte grundig om kunstnerisk virksomhet skulle gi «tellekanter» innenfor det nasjonale systemet for forskningsfinansiering, og bestemte seg for å la temaet ligge.

Kred for maling

NTNU har som ett av sine virksomhetsmål å utvikle en «tydeligere politikk for å heve kvaliteten i forskning og kunstnerisk virksomhet». For å ivareta kunst-delen av dette målet, oppnevnte rektor i fjor en rådgivningsgruppe som fikk i oppgave å se nærmere på hvordan universitetet kan utvikle interne kvalitetskriterier.

Utvalget er i ferd med å sluttføre arbeidet sitt, og konkluderer trolig som Jørgensen-utvalget: De lar tellekantene ligge. Hovedpoenget er likevel at de kommer til å foreslå prosedyrer for kvalitetssikret registrering av kunstnerisk produksjon av særlig høy kvalitet. På norsk: Er du kunstprofessor og har produsert en fantastisk maleriutstilling, skal du ha kred for det.

Fagfellevurdert

Rektors utvalg har hatt minst to tanker i hodet på en gang, forteller sekretær Thor Bjørn Arlov.

- For det første vet vi at det nasjonale rådet for kunstnerisk utviklingsarbeid har tatt initiativ til å videreutvikle CRIStin slik at det kan fange opp kunstnerisk produksjon på en bedre måte. Det er vi positive til og det er CRIStin positive til. Derfor kommer nok versjon 2.0 til å inneholde slike kategorier. Samtidig kan ikke tellekantene tilsvare de som ligger i forskningen.

For det andre har rektors rådgivningsgruppe vært på jakt etter å utvikle robuste kriterier for kvalitetssikret registrering der CRIStin er uegnet. Målet er et system der vi med hånda på hjertet kan si at her har vi en fagfellevurdert kunstnerisk produksjon av høy kvalitet, forteller Arlov.

Gruppa kommer ikke til å gå konkret inn i hvordan systemet skal utvikles. Det blir neste etappe.

Kunstnerisk virksomhet i undervisning

Rådgivningsgruppa har medlemmer fra AB- og HF-fakultetene. Førsteamanuensis Ellen Foyn Bruun ved Institutt for kunst og medievitenskap er ett av dem.

Foyn Bruun skryter av arbeidet i rådgivningsgruppa, og tror det vil gi resultater.

- Det er bra at vi får nyansert mellom kunstnerisk virksomhet som del av praktisk-teoretisk undervisning, kunstnerisk virksomhet som forskning og den kunstneriske virksomheten som yrkeskunstnere utfører i offentligheten, sier hun.

For å formidle noe av den praktisk-teoretiske aktiviteten ved Institutt for kunst- og medievitenskap, inviterer hun til møte med en gruppe bachelor-studenter som er i ferd med å sette opp Line Knutzons stykke «Først blir man jo født», som har premiere mandag. Gjennom emnet Teaterproduksjon skal drama og teater-studentene blant annet trenes i å kunne samhandle om og utvikle kollektive kunstneriske prosesser.

Evnen til refleksjon over kunstnerisk praksis

Studentene i gruppa er en slående illustrasjon på at det fins mange veier til Rom. De oppgir evnen til refleksjon som en helt sentral ferdighet de får opplæring i på drama/teaterstudiet, og forteller om studentvenner på Gløshaugen som får problemer når de blir stilt overfor liknende gruppedynamiske utfordringer.

Det viser seg også at de sju studentene i gruppa vil bruke sine nyvunne innsikter til vidt forskjellige karriereløp. Drømmene deres er henholdsvis politi, radiojournalist, reisende sykepleier, dramalærer og fysioterapi. Det fins mange slags målestokker for kunnskap her i verden, også innenfor NTNUs egne vegger. Om det i en seinere omgang vil gi poeng å få disse studentene til å skape kunst, er foreløpig et åpent spørsmål.