Mektigere faggruppeledere
Noen institutter er blitt for store. NTNU ønsker å gi faggruppene større ansvar. Et institutt mener dette kan være en oppskrift på internbråk.
Utviklingen har gått i retning av færre og større institutter. Det er en villet utvikling. Den nye utfordringen ligger i å delegere ansvar ned i linjen, uten å fragmentere instituttlederens overordnede ansvar.
Hvor langt kan man gå uten å opprette miniinstitutter, spør NTNU-ledelsen.
Den har etterlyst hva instituttene selv mener om hvordan fjerdenivået – eller faggruppene – skal organiseres. Alle syv fakultetene, og Vitenskapsmuseet, har nå kommet med innspill.
- Dekanene selv har etterlyst behovet for å se på instituttorganiseringen. Noen institutter er blitt veldig store. Det har gitt utfordringer for instituttledelsen på en rekke områder: Full oversikt over virksomheten til enhver tid; opprettholde en god kommunikasjon med alle ansatte; og, ikke minst: Evnen til å følge opp ulike strategiplaner over tid, sier organisasjonsdirektør Trond Singsaas.
- Et generelt trekk ved tilbakemeldingene er at organisering må sees som et spørsmål om evnen til gjennomføring av pålagte oppgaver. Tilbakemeldingene har vært opptatt av å opprettholde tydelige lederroller.
Flerfaglige sammenslåinger
- Advarslene har gått på faren for at faggruppene blir for selvstendige, og bidrar til mindre kommunikasjon mellom gruppene, sier Singsaas.
Noen institutter har allerede eksperimentert med ulik grad av et institusjonalisert fjerdenivå.
Flere institutter peker på at de er et historisk resultat av sammenslåinger av flere institutter. Dette har over tid gitt visse stordriftsfordeler, peker blant andre Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) på. Av den grunn advarer fakultetet mot at faggruppene blir for autonome, slik at instituttene i praksis splittes opp.
Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologi (SVT) understreker at fjerdenivået ikke må vanne ut instituttlederens ansvar for personalsaker eller økonomi.
Oppskrift på internbråk?
Psykologisk institutt har hatt en langvarig og bitter konflikt mellom ansatte.
Nåværende instituttledelse har skepsis ”til tiltak som handler om å utvikle et fjerde ledelsesnivå,” ifølge SVTs svar til sentralt nivå.
Faggruppenivået har til tider fungert som et filter mellom ansatte og ledelsen ved instituttet, og ”bidratt til en oppsplitting av instituttet i mindre enheter som har hatt egne agendaer og interesser, og gjennom dette bidratt til at de ansattes medvirkning i instituttet som helhet har blitt skadelidende,” ifølge Psykologisk institutt.
Det har ifølge nettsidene omlag 90 ansatte, hvorav 75 er vitenskapelig tilsatt. Dragvollinstituttet har i flere år praktisert et fjerde ledelsesnivå, som har fått delegert ansvarsområder innenfor forskning og undervisning, samt et ”uformelt” personalansvar. Faggruppene ble gitt et selvstendig ansvar for virksomhetsområder og alle ansatte ble i sin tid plassert i en av faggruppene.
I forsøk på å komme ut av konfliktene har ledelsen satt i gang et omorganiseringsprosjekt som går bort fra fjerdenivåmodellen, til fordel for en sentralisert modell, hvor ansvaret samles hos instituttleder.
Det nylig omdøpte Humanistisk fakultet (HF) har sammensatte institutter med flere fag. Noen av disse er organisert i seksjoner. I noen tilfeller har seksjonene blitt for selvstendige, medgir HF, noe som har medført problemer.
Introverte forskergrupper?
NT stiller et grunnleggende spørsmål: Om faggrupper i sin fagoppslukte natur vil oppføre seg introvert, og søke samarbeid innad i forskergruppen, og ikke utad i det tverrfaglige fellesskapet:
”Bygging av en proaktiv og dynamisk organisasjon krever personer som ser samhandling ut over egen faggruppe som viktigere enn egen merittering. Dette er ikke en dominerende holdning på et universitet,…”, skriver NT i sitt høringsnotat.
Fakultetet mener det finnes få incentiver for å hjelpe andre med å bli gode forskere og undervisere.
Til styret i mai
Tilbakemeldingene har allerede vært diskutert to ganger i rektoratet. Etter planen presenteres et endelig dokument for dekanene i mars, med tanke på framleggelse for styret i mai.
Hvilken form for konklusjoner rektoratet vil trekke, og i hvilken grad sentralledelsen vil framlegge konkrete modeller for organisering av fjerdenivået, er ikke bestemt.
Etter hva UA erfarer vil det antakelig bli opp til fakultetene å bestemme hvor konkret de vil modellere faggruppene.