SHANGHAI: Det medisinske fakultet har skrevet samarbeidsavtale med Kinas tredje beste medisinske fakultet. Forskerne Astrid Lægreid og Duan Chen gleder seg, og dekan Stig Slørdahl har forventninger om at samarbeidet kan bidra til å styrke DMFs omdømme.
Verd turen. Dekan Stig Slørdahl ved DMF er svært fornøyd med utbyttet av Kinaferden for DMFs del.Tore Oksholen
Avtalen, som er en såkalt MoU (memorandum of understanding), ble signert før helga med DMFs søsterfakultet ved Fudan Universitet i Shanghai.
- Denne avtalen alene er verdt turen hit, fastslår dekan ved DMF, Stig Slørdahl.
Nevro, fedme, kreft
Avtalen gjelder nevromedisin, fedmeproblematikk og kreft. Kinesiske forskere vil ha gjesteopphold ved NTNU. Dekanen forteller at medisinstudenter ønsker opphold av 1-2 måneders varighet. Ikke for å delta i undervisningen, men for å være med ved St. Olavs hospital, hvor de kan fllge medisinsk behandling på nært hold.
- Vi håper at våre forskere vil se mulighetene i et forskningsopphold ved Fudan, sier Slørdahl.
Dekanen har forventninger til at de kinesiske forskerne vil bety en styrking av fakultetets omdømme, gjennom vitenskapelig publisering og økt internasjonalisering. Et samarbeid med et av toppuniversitetene i Kina vil representere et fortrinn for fakultetet.
Et løft for DMF
DMF-delegasjonen dro videre til Chengdu i helga for å signere enda en MoU, med Xiâchuan universitetet. Dette er også et svært interessant universitet for fakultetet, i følge Slørdahl.
- Vi tror disse avtalene vil representere et løft for oss. Men en avtale er ikke så mye verdt i seg selv, den må settes ut i livet. Forskerne må oppleve dette som positivt. Ellers hjelper det ikke hva jeg sier og gjør som dekan, konstaterer Slørdahl.
Det blir opp til forskere som professor i molekylærbiologi Duan Chen ved DMF, og professor Astrid Lægreid å besørge at intensjonsavtalen blir mer enn vakre ord.
God tid sammen
Chen, som er kineser, og Lægreid skal produsere resultater gjennom samarbeid med kolleger ved de utvalgte kinesiske universitetene. Alt godt samarbeid begynner med gode samtaler.
- Kina er i ferd med å bli nummer én når det gjelder bioteknologi, og de har svært gode universiteter. Ved å være til stede her og opparbeide gode personlige kontakter legger vi grunnlaget for felles forskningsprosjekter, sier Chen.
Lægreid istemmer:
- Våre kinesiske samarbeidspartnere har tatt seg bemerkelsesverdig god tid sammen med oss. Dermed har vi fått tid og anledning til å bevege oss utenfor rent fag. Vi har snakket mye om forskningspolitikk, for eksempel. Dermed får vi anledning til å bli kjent med hva som påvirker hverandres tenkemåter, og til å påvirke tenkemåten selv.
Likeverdig standard
Genteknologi er et forskningsfelt belagt med etiske landminer. Mange ser med skepsis mot Kinas evne og vilje til å møte internasjonale – eller vestlige etiske standarder?
- Jeg protesterer mot den innfallsvinkelen, sier Lægreid.
- På individnivå er det viktig med en høy personlig forskningsetisk standard. Men jeg ser ingen indikasjoner på at kinesernes standard skulle stå noe tilbake for eksempel amerikanerne. I frontforskning innenfor genteknologi, er dette etiske problemstillinger forskere konfronteres med daglig over hele verden.
Det viktigste er at Kina ønsker å bli et fullverdig medlem av den moderne verden, også på forskning generelt, poengterer både Lægreid og Chen. Kineserne vet at de ikke vil få publisere i anerkjente tidsskrifter om ikke metodikken også er etisk holdbar. Internasjonale farmasøytiske konsern vil ikke røre materiale fra kinesiske biobanker om ikke er forskningsetisk bona fide.
- Det fins globale kontrollmekanismer; globale standarder for god og riktig forskning som Kina ønsker å møte, fastslår de to molekylærbiologene.