Neste år åpner verdens første kommersielle kullkraftverk med fangst og lagring av CO2 i Canada. Man spør om hvorfor det ikke skjer noe med det norske motstykket, kullkraftverket utenfor Longyearbyen.
Vil ha rensing på Svalbard: Nikolai Astrup (H) tror et CO2-prosjekt med fullskalarensing av kullkraftverket, og med CO-lagring i grunnen vil bli meget spennende for forskere.Stortinget
- Ømfintlig område, også politisk, sier Nils A. Røkke, klimadirektør i Sintef.Sintef
I skyggen av den norske Mongstad-debatten har canadiske myndigheter bygget om et gammelt og umoderne kullkraftverk i delstaten Saskatchewan midt i Canada, på grensen til USA. Det ombygde anlegget åpner i 2014, og fyrer med kull - en av de mest CO2-mettede energikildene som eksisterer. Allerede fra dag én blir klimagassen utskilt og lagret i grunnen.
Onsdag presenterte canadierne anlegget for en internasjonal CO-konferanse på Gløshaugen ved NTNU. Det kanadiske miljøgjennombruddet har flere likhetstrekk med kullkraftverket på Svalbard.
I skyggen av Mongstad
Dette er mulig mens planleggingen av et eventuelt renseanlegg for gasskraftverket på Mongstad stadig fortsetter. Regjeringen har gjennom revidert nasjonalbudsjett i mai fortalt at kostnadsanslaget for planleggingen øker fra 1,6 til 2,1 milliarder kroner. Regjeringen avgjør hvorvidt det i det hele tatt skal bygges et fullskala renseanlegg på Mongstad innen utgangen av 2016.
Forskningsprosjekt ved UNIS
På siden av Mongstad-debatten har Universitetssamarbeidet på Svalbard (UNIS) – hvor NTNU er en av partnerne – i lengre tid jobbet for å få finansiering til rensing av kullkraftverket utenfor Longyearbyen. Ideen er å gå utenom kostbar og langtrukken teknologiutvikling som på Mongstad, og i stedet bruke velkjent «hyllevare» til å skille ut de skadelige klimagassene. Én milliard kroner, viste en beregning, riktignok noen år gammel.
Prosjektet går lengre enn Mongstad: Siden 2007 er det boret til sammen åtte testbrønner i Adventdalen, ned til nesten 1000 meter. De geologiske grunnforholdene like utenfor Longyearbyen er meget egnede til å pumpe gass inn i, og som viser seg har forutsetningene som skal til for å holde på CO2-en. Forskningsprosjektet UNIS CO2 Lab, hvor Sintef og NTNU er engasjert, har nå dokumentert at forutsetningene for vellykket lagring er til stede.
I januar i fjor ble et forslag fra Høyre om fullskala rens og lagring av CO2 fra kullkraftverket i Longyearbyen nedstemt i Stortinget. Nikolai Astrup fremmet et nytt forslag om nytt og moderne kullkraftverk med rensing fra dag én i mai. Det spørs om dette forslaget har noen bedre sjanser til å få med seg regjeringspartiene enn det forrige. Regjeringen har brent seg på Mongstad, mener Astrup.
- Jeg tror dette skyldes regjeringens dårlige erfaringer. Det er allerede satset mye penger og prestisje. Spørsmålet er om det er politisk og økonomisk kapasitet på dette feltet, ut over Mongstad, sier stortingsrepresentanten, som sitter i energikomiteen.
Slik saken utvikler seg, er det ikke sikkert det blir fullskala rensing på Mongstad. Da er det på tide å tenke bredere, mener Astrup.
- Dessuten er ikke det viktigste hvor teknologien utvikles, men at det blir utviklet, sier Astrup. Derfor foreslår han nytt anlegg med full rensing på Svalbard.
Regjeringen har bedt Gassnova utrede spørsmålet om investering i et moderne kullkraftverk til å erstatte det 30 år gamle og lite energieffektive anlegget utenfor Longyearbyen. Teknologisenteret på Mongstad er allerede bygget, og skal kunne teste fangstteknologier for CO2.
– Dette kan bli en lab som mange forskere kan ha glede av, tror Astrup.
Ømfintlig spørsmål, mener klimadirektør
CO2-fangst og det foreslåtte forsøket med deponering av klimagassen under skiferlagene under Longyearbyen er vel verdt investeringene, mener Sintef-forsker Nils A. Røkke. Det er en FoU-investering som stor overføringsverdi til, blant annet, Mongstad.
- Svalbard er et veldig ømfintlig område, også politisk. Røkke er klimadirektør i Sintef, og vert for konferansen. Longyearbyen vil komplimentere Mongstad, tror han.
Mongstad er kun "catch and release" av klimagasser. Svalbardprosjektet er hele kjeden, fra fangst, via transport, til lagring. Geologisk er forholdene de samme som i Nordsjøen. Det er Nordsjø-bunnen som strekker seg opp på land utenfor byen. Evnen til å holde på gassen er testet gjennom å pumpe vann ned i berglagene. Gassen vil bli holdt på plass av et øvre skiferlag, et tak over deponeringene. Deponering i reservoarer på land er langt mindre komplisert enn på bunnen av Nordsjøen, som kan bli et alternativ for CO2-lagrin i fremtiden.
Astrup ønsker å slå flere fluer i ett smekk. Det eksisterende anlegget er allerede håpløst utdatert. Det er ikke bra med tanke på miljøet, eller med hensyn til energieffektivitet og driftssikkerhet. Kostnadene ved å bygge renseanlegg samtidig med oppføringen av nytt kraftverk, er betraktelig rimeligere enn å bygge et renseanlegg på et eksisterende kraftverk.
Forskere trenger CO2
I følge forskerne bak UNIS CO2 lab er kapasiteten rundt 1,2 millioner tonn, noe som skal holde i et 20 til 30-års forbruk.
Forskerne trenger CO2. Blir det ikke fra renseanlegget til kullkraftverket, er alternativene importert klimagass, fraktet på kjøl fra fastlandet, eller forbrenning fra dieselaggregater.
