Mot nye horisonter

- Nå er det like før vi må sitte på fanget til hverandre, mente prorektor Kari Melby. Folk ble henvist til å sitte i midtgangen, og langs veggene på bare baken.

EUs forestående rammeprogram, Horisont 2020, har offisiell oppstart i 2014, men første utlysning er allerede i desember i år. Forskningsrådet kom opp fra Oslo, for å forsøke å gi svar på hva som blir viktig for å lykkes med søknadene om totalt 70 milliarder euro som skal investeres i neste 7-årsperiode.

EU i økonomisk krise

Dette er en massiv forskningspott, en som Norge tar mål av seg til å hente mer ut av. Ikke minst, NTNU.

Ordet innovasjon står nå skrevet med ekstra store bokstaver, understreket Norges forskingsråd.

Dette rammeprogrammet er et «politisk dyr», mente EU-ekspert Till Christoffer Lech. Programmet er resultatet av siste to års intense forhandlinger mellom EU-parlamentet og -kommisjonen. Bakteppet er selvsagt den økonomiske krisen. Mange EU-land har ikke råd, men tar seg råd til FoU. Men midlene kommer med strengere krav til hva som kommer ut av forskningen. Den skal bidra til å øke konkurranseevnen, og på sikt skape vekst og arbeidsplasser. Stikkordet er anvendelse.

Forskningsrådets beste råd til de frammøtte forskerne og administratorer, var: Tenk utenfor forskningsboksen.

- Hovedoverskriften for EU er ‘vekst og arbeidsplasser’, sa Lech.

Ingen viktigere arena

NTNU er tredje største norske aktør i 7. rammeprogram. Prorektor Kari Melby mente at universitetet har tatt godt for seg, og at nye bestrebelser er verdt Norges bidrag til forskningssamarbeidet i Europa.

- Samtidig er det oss Kunnskapsdepartementet peker på, når det gjelder institusjonen med størst potensial, hevdet hun.

Sintef er i rammeprogramsammenheng en større aktør, og særlig godt stilt for å gjøre det godt i neste syvårsperiode.

Å lykkes med søknader er krevende, svært krevende, erkjente administrerende direktør, Unni Steinsmo. Samtidig er EU-plattformen den viktigste arenaen for å bygge allianser med de store, europeiske, industrielle aktørene.

Stort støtteapparat

NTNU har etter hvert bygget opp et anselig apparat for å lykkes med søknader. Universitetet tilbyr 25 prosent påslag på kontraktssummen for NTNU-ledede prosjekter, og 15 prosent på NTNU-deltakelse.

Det er EU-rådgivere ved alle fakultetene, i tillegg til rådgivere, EU-økonomer og en jurist i sentraladministrasjonen. NTNU engasjerer eksterne konsulenter ved behov og tilbyr et eget EU Training Programme for søknadsskrivere. En EU-guide skal snart foreligge via intranettet. Dette kommer i tillegg til Norges forskningsråd, som også er representert med kontor i Brussel.

Første utlysning er allerede 11. desember i år.