Én av tre FRIHUM- søknader gikk inn
Det humanistiske fakultet stakk av med halvparten av postdoktorene som ble utlyst i forskningsrådets FRIHUM-tildeling for 2013. I tillegg fikk humanistene ett forskningsprosjekt og midler til to konferanser.
Fagkomiteen for humaniora (FRIHUM) innvilget støtte til 23 prosjekter, de fleste med en varighet på tre til fire år. I alt er 72 millioner kroner fordelt, og prosjektene har budsjett mellom 2,8 og ni millioner kroner de neste fire årene.
- Vi har regnet litt grovt på det, og funnet at HF har en suksessrate på rundt 30 prosent i denne runden, sier fakultetets egen forskningsrådgiver Hanne Siri Sund til UA.
Høy uttelling
Gjennomsnittlig suksessrate i FRIHUM har vært på ti prosent de siste årene, og 13 prosent i år. Litt avhengig av hvordan man regner, og medtatt kun de søknadene man vet er sendt inn, har fakultetet fått en uttelling som langt overgår dette.
Det har vært mange nyheter om budsjettkutt, sparing og nedlegging av fag ved HF det siste året. Desto mere gledelig er det at mye også har gått fakultetets vei de siste månedene.
LES MER: Høster av innsatsen
Språkforskerne har sørget for at NTNU har fått sitt første koordinerte Marie Curie Initial Training Network. EU-prosjektet Language and perception favner forskere i seks land, og skal koordineres av professor Mila Vulchanova. Fakultetet har også fått støtte til en ny forskerskole i lingvistikk, samt god uttelling i forskningsrådets program Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger - SAMKUL.
Dette programmet skal utvikle kunnskap om menneskers forhold til sine omgivelser ved å se på hvordan tenkning og handling knyttet til natur, teknologi, språk, kulturelt mangfold, religion, media og økonomi endres. Her fikk NTNUs humanioraforskere fire av i alt 15 tildelinger.
Systematisk arbeid
- Det har vært en veldig, veldig bra høst på HF, konstaterer Hanne Siri Sund, som planlegger en markering av dette straks anledningen byr seg.
Hun tror at de nå ser resultatene av et langsiktig, systematisk arbeid der både faglige og administrative krefter har jobbet sammen. Selv har hun vært ansatt som forskningsrådgiver ved HF siden 2010. Jobben er å holde seg oppdatert på alle utlysninger, lese alle tekster nøye og bidra til å koble på de riktige forskerne. Deretter hjelper hun til med utvikling av søknader, matcher forskerne med relevant bistand fra det administrative støtteapparatet, og holder alt på plass innen rammene sammen med en prosjektøkonom.
Ved de fleste fakultetene har denne jobben stillingsbetegnelsen EU-rådgiver. Siden det er en mindre del av utlysningene i EU som passer HF-profilen, har de kalt stillingen forskningsrådgiver. Dermed er det en viktig del av jobben også å holde seg orientert mot andre finansieringskilder.
Nøye med kvalitetssikring
- Sammen med instituttlederne har vi lagt mye arbeid i kvalitetssikring av søknadene, både faglig og administrativt, sier Sund.
Hun trekker også frem at Bjørn Myskja, prodekan for forskning og professor ved Filosofisk institutt, har jobbet mye med å skape oppmerksomhet rundt mulighetene for ekstern finansiering.
I tillegg til at HF fikk tre av de seks utlyste postdoktorstillingene, fikk fakultetet ett av seks forskerprosjekter og to av 12 bevilgninger til såkalt arrangementsstøtte. Søkere til prosjekt og postdoktorstillinger blir faglig vurdert av internasjonale ekspertpaneler.
I alt hadde fagkomiteen for humaniora 172 søknader til behandling. Det var i alt 100 søknader om forskerprosjekt, 60 om personlig postdoktorstipend og 12 søknader om støtte til forskerkonferanser.
Til sammen var det søkt om nær 1 milliard kroner, mens det altså er 72 millioner kroner som nå blir fordelt.