Nedkvitne krever én million kroner
Den avskjedigede professoren Arnved Nedkvitne krever én million kroner i oppreisning av Universitetet i Oslo. I anken som nå er oversendt Borgarting lagmannsrett, anfører Nedkvitnes og hans prosessfullmektig Vidar Strømme at tingretten har foretatt feilaktig rettsanvendelse og uriktig bevisbedømmelse.
Anken i det som har utviklet seg til å bli en historisk unik sak i det akademiske Norge er nå klar. Foruten at han krever vedtaket om å avskjedige ham kjennes ugyldig, samt at han skal gjeninntre i sin stilling, krever Arnved Nedkvitne erstatning og oppreisning. Beløpet er stipulert til én million kroner, men kravet kan bli justert.
Et enstemmig hovedstyre i Forskerforbundet vedtok å støtte Nedkvitne økonomisk i ankesaken. Dette har ført til en rekke protestutmeldelser.
LES MER: Blant andre har NTNUs prorektor for forskning, Kari Melby, valgt å si takk for seg.
-Meget reelle miljøproblemer
Lagmannsrettssaken kommer trolig opp i starten av høstsemesteret. Nedvitne varsler at han og hans advokat vil kaste et enda sterkere lys på det de kaller ”meget reelle miljøproblemer” på professorens gamle arbeidsplass HF-fakultetet ved UiO.
- I saken for tingretten var vårt utgangspunkt at dette handlet om arbeidsmiljøet på HF som er forsømt over en årrekke. Dessuten handler det om Akademisk frihet, og en viktig del av den er retten til å bli hørt når rammebetingelsene for egen forskning og undervisning skal utformes, skriver Arnved Nedkvitne i en e-post.
Den avskjedigede professoren mener ”stadig mer autoritær praksis og uvilje fra ledelsens side til å kommunisere med vanlige ansatte om reelle faglige problem, har gjort kommunikasjonen fra begge sider stadig mer aggressiv."
Han mener UiOs utgangspunkt i saken var at den handlet om ham som en sær og aggressiv person, en versjon tingretten etter hans oppfating aksepterte.
- Feil på feil
I det 17 sider lange ankeskrivet heter det blant annet at tingretten grunnleggende har anlagt et feilaktig perspektiv på saken. Videre hevdes det at feilaktig rettsanvendelse skyldes at retten ikke har anvendt rettsnormer som beskytter ytringsfriheten. Advokat Vidar Strømme i Advokatfirmaet Schjødt da. mener dermed retten har trukket feilaktige rettslige følger av dette foreliggende faktum.
Juridisk støtte
Også en rekke fremtredende jurister har tidligere gått ut og sagt at det var svært viktig at Nedkvitne-saken ble behandlet i en ny rett. Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund, professor emeritus Henning Jakhelln, stipendiat ved institutt for offentlig rett Anine Kierulf, jussprofessor Jan Fridthjof Bernt og professor i offentlig rett Anne Robberstad, fremstilte dette som et krav i brevs form til Forskerforbundet. Juristene mente tingrettsdommen er uklar og ikke behandler spørsmålet om hva den akademiske ytringsfriheten innebærer.
Andre har ment at den første dommen er god, fordi den er med på å sikre alle universitetsansatte et godt arbeidsmiljø.
-Nederlag og stress
- Så langt har denne saken påført meg to nederlag og mye stress. Men jeg tenker at jeg likevel kan ha oppnådd noen ved å bidra til en debatt som forhåpentlig vil bli til vitenskapelig ansattes fordel, skriver Arnved Nedkvitne.
LES MER: Nedkvitne-saken i Forskerforum
Nedkvitne-saken i Uniforum
