Bergen: Nettet overtar som nyhetskilde. Svenske journalister stemmer grønt. Norske journalister er lite opptatt av å verne identitet til folk som er tiltalt for lovbrudd. Og hvilket norsk fenomen skulle svensker og dansker gjerne hatt?
Peer Gynt-auditoriet i Grieghallen er i ferd med å fylles, for å høre Frank Aarebrots funn.
Nettet er i ferd med å bli den viktigste kilden til nyhetsoppdatering, også blant folk flest. Et nytt tegn er at nettsteder som ikke redigeres etter journalistiske kriterier, er blitt en viktigere kilde for de som konsumerer nyhetene enn for de som produserer dem. – Bekymringsfullt, kommenterer Frank Aarebrot.
Det er Aarebrot som utfører den årvisse Medieundersøkelsen, og la den fram under Mediedagene i Bergen torsdag formiddag. Nytt av året er at den omfatter nabolandene Sverige og Danmark.
Medieprofessoren fra Universitetet i Bergen har undersøkt holdninger blant folk flest, og jevnfører funnene med journaliststandens standpunkt.
Journalister ser lite på TV
Internett er på vei opp. Folk føler at nettet er det som dekker folks nyhetsbehov best.
For journalistenes preferanser, er avis viktigst. Når det gjelder de nordiske landene, er TV spiller en mindre rolle for journalister.
For statskanalenes del, er NRKs standing særlig sterk i Norge. Det samme gjelder for journalistenes del. Også her er NRKs standing vesentlig høyere i Norge enn i de andre nordiske landene.
For norske kanalers vedkommende, er NRK 1 fortsatt i særklasse. Nytt av året er at NRK seiler opp, mens TV2 er på retur.
Hva så med aviser? Aviser lite populært i Danmark, men har fremdeles en sterk stilling i Norge. Aftenpostens posisjon er i særklasse. Aftenposten er også journalistenes avis.
Urolig
Når det gjelder nettfavoritter, er gruppen ”andre nettsider” publikums favoritt. Denne groppen omfatter steder som ikke redigeres etter redaktørplakaten. VGs nettsted er det eneste redaksjonelle stedet som kommer opp. For journalisters vedkommende er VG mest populært, tett fult av NRK.
Aarebrot uttrykker en viss uro over dette funnet.
- Jeg hadde ikke vært så bekymret om det forholdt seg andre veien– journalister må nødvendigvis lete mange steder for å finne interessant stoff. Men det er jo motsatt! Journalister leser hverandre, mens publikum er ute og leter.
Skeptiske svensker
Når det gjelder tillit til at det som publiseres i mediet faktisk er sant, uttrykker journalister generelt stor tiltro til hva man produserer. Det samme gjelder publikum – med ett signifikant unntak, det svenske publikum, som er allment mer skeptisk til sannhetsgehalten i det som publiseres.
Med årets store rettssaksbegivenhet i bakhodet fikk salen seg forelagt synspunkter på når personer som er mistenkt, og etter hvert tiltalt, for kriminelle handlinger, skal omtales under navns nevning.
Her er det en generell, klar nasjonal forskjell: Norske journalister er raskere på laben i alle slags saker – generell kriminalitet, økonomisk kriminalitet og når gjerningspersonen er kjent. Norske journalister mener i langt større grad at navn kan offentliggjøres i det øyeblikk personen blir tiltalt.
Politiserte dansker
Var det riktig å publisere Muhammedkarikaturene? Om man ser på journalisters politiske preferanser koplet til synspunkt i denne saken, kommer en veldig klar nasjonal forskjell til syne: I Danmark er saken politisert. Norske og svenske reporteres mening om saken er i liten grad bundet til om man støtter et parti som sitter i regjering eller ikke. I Danmark er det slik at journalister som mener det var riktig å offentliggjøre tegningene, støtter de konservative.
Er det rett å offentliggjøre en kilde som forsøker å plassere en drittpakke for å sverte en motstander? Her er det stor forskjell mellom norske og svenske journalister, der svenske og danske står hardt på at kildevernet er absolutt, mens norske er mer tilbøyelig til å ville blåse slike kilder.
Politikk og statsform
Det er en gammel sannhet at journalister er mer venstreradikale enn folk flest Denne sannheten gjelder fremdeles, men med nyanser.
I Sverige er Moderatarna sterkt underrepresentert i journaliststanden. Sverigedemokratene har overhodet ingen støttespillere blant journalister – mens Miljøpartiet har svært mange støttespillere.
I Norge finner man tilsvarende fordeling, men den er vesentlig mindre profilert. Høyre og FrP er underrepresentert, Rødt og SV overrepresentert, men altså ikke i samme grad. Over tid viser det seg at SVs popularitet er synkende blant journalister, mens Høyre og Rødt får sin støtte økt.
Situasjonen i Danmark minner om den norske.
- Så i nordisk sammenheng er altså den svenske journaliststanden adskillig mer politisert, konstaterer Aarebrot.
Svenske eliterepublikanere
Hva med journalisters holdning til monarkiet? Forskjellene går både langs nasjonale og sosiale linjer.
- Er du svensk og tilhørende landets opplyste klasser, er sjansen stor for at du er republikaner. Er du norsk og tilhørende allmuen, er sjansen overveldende for at du er monarkist. Det kan være greit å vite neste gang man åpner Se & Hør, er Aarebrots lakoniske kommentar.
Norske språkgenier
Hva med vår forståelse for nabolandenes språk? Danskene forstår norsk godt, svensk i vesentlig mindre grad. Det viser seg at svensker generelt har svært vanskelig for å forstå dansk, og tilsvarende lett for å forstå norsk.
- Det oppsiktsvekkende er at forståelsen av det svenske språk er lavere blant svenske journalister enn blant svensker ellers, sier Aarebrot.
Norske journalister forstår svensk utmerket, dansk i mindre grad. Likevel, slår medieprofessoren fast:
- Vi er rene språkgenier, sammenliknet med våre nordiske naboer.
De vil ha oljen vår!
Hvilke svenske ikoner ville norske og danske helst hatt? Ikea går av med en soleklar seier.
Danske fenomener? Danske priser på alkohol. Også danske filmer og dramaserier skulle svensker og dansker gjerne vært i stand til å lage selv.
Hva så med typisk norske fenomen – fins det overhode noe våre naboer i øst og sør gjerne skulle hatt kloa i? Alternativene var: Den norske oljen, den norske fotballandslaget, og HKH Kong Harald.
